NAZIFISERT: Den tyske okkupasjonsmakten var svært opptatt av å sikre seg kontroll over pressen. Fædrelandsvennen hadde høsten 1941 daglige oppslag om tyskernes fremmarsj på østfronten og trykte også beretninger fra norske korrespondenter som hadde vervet seg i SS.
Fædrelandsvennen i 1941.

KRISTIANSAND: I boken "Hitlers norske budbringere" som kom ut på torsdag, forteller Bjørn Westlie om de to journalistene og nazistene Egil Hartmann og Ulf Breien fra Kristiansand.

De rapporterte for norske aviser under krigen mens de selv deltok i krigshandlingene.

"Med hver nerve spendt og fingeren på avtrekkeren ligger vi der – tre meter fra skyttergluggene ferdige til å trekke av (...) Jeg er for øyeblikket den eneste med maskinpistol og 32 skudd ryker inn i gluggene på et blunk", skriver Hartmann i en reportasje gjengitt i boken.

Overbeviste nazister

Historiker Bjørn Westlie har fulgt de to overbeviste nazistene som ikke bare vervet seg til å kjempe på tysk side, men også å rapportere hjem.

NY BOK: Bjørn Westlie har avdekket historien til de to journalistene fra Kristiansand. Tirsdag kommer han til Arkivet for å fortelle om sine funn. Foto: Falch, Knut

— Disse var ekstremt politisk motiverte helt fra de var unge. Det måtte du være for å kunne gå inn i en slik forferdelig krig og så skryte over det etterpå. De hadde klart mandat om hva de skulle skrive hjem om, og det er veldig gjenkjennelig på tekstene, sier Bjørn Westlie.Egil Hartmann begynte som journalist i konservative Christiansands Tidende i 1930 og ble med i Nasjonal Samling fra starten i 1933. Han ble en av de første som vervet seg i presseavdelingen i Reichskommissariat i Oslo og ble SS-Kriegsberichter.

I sine klart ideologiske beretninger beskriver han russernes levesett som "på grensen mellom mennesker og dyr".

— De som gikk inn i en slik tjeneste, var ikke bare opptatt av å kjempe på tysk side. De var også opptatt av propaganda og at folk hjemme skulle bli kjent med den tyske krigsinnsatsen, sier Westlie.

Propagandakrig

Begge krigsreporterne fra Kristiansand ble tidlig med i Nasjonal Samling. Ulf Breien var aktiv i Fedrelandslaget og meldte seg inn i Nasjonal Samling før han var 15 år gammel. Han tilhørte overklassen i Kristiansand.

Breien ble del av Den norske legion ved Leningrad-fronten i 1941. Etter noen måneder rykket han opp og ble leder for propagandakompaniet i samme legion. Han skrøt hemningsløst av krigsinnsatsen på tysk side. Russiske krigsfanger beskriver han som "en broget samling fra menneskehetens underverden".

Slike skildringer fra fronten ble viktige for propagandaen.

— Sett med Goebbels øyne, var dette den rette måten å gjøre det på. Var du soldat, var du også bundet av soldat-eden og det ga full kontroll over de som rapporterte. I tillegg var du en del av de som var ute i kamp, sier Westlie.

Han har i hovedsak studert Aftenposten og NS-avisen Fritt Folk, men også Fædrelandsvennen trykket skildringer fra fronten. Walter Fyrst skriver dette fra Ukraina:

"I dag kjemper atter norske menn (...) for å verne vår rases livsrett og for å være med å sikre Norge en verdig plass i det store germanske forbund."

Ble dømt

Bjørn Westlie kom over Egil Hartmann og Ulf Breiens artikler da han jobbet med et annet bokprosjekt.

— Jeg leste i gamle aviser og så artikler signerte med SS Krigskorrespondent og norske navn. Så begynte jeg å samle navnene. At det var to fra Kristiansand var mer tilfeldig, sier Westlie som kommer til Kristiansand kommende tirsdag for å fortelle om sine funn på Arkivet.

Stakk av fra rettssaken

Bjørn Westlie har klart å gjenfortelle hva som skjedde med de to reporterne etter krigen.

Ulf Breien klarte å stikke av etter at han ble arrestert da freden kom. Han kom seg til Sverige og videre til Argentina. I 1960 ville han hjem til Kristiansand. Politimester Christian W. Rynning-Tønnesen la inn et godt ord for ham hos riksadvokaten og skrev i et brev at "der måtte være rom for en forholdsvis summarisk behandling av saken".

Riksadvokaten støttet Rynning-Tønnesen og Breien kom tilbake i 1962. Han reiste likevel tilbake til Sør-Amerika noen år sene og døde i 1968. Egil Hartmann hadde en rekke forskjellige jobber i pressen etter at han kom tilbake fra fronten. Han flyttet tilbake til sine foreldre i Kristiansand i 1945, og ble året etter dømt til tre og et halvt år fengsel.

Han vendte aldri tilbake til Kristiansand og døde i 1950.