KRISTIANSAND: Seks drap i løpet av ni måneder plasserer Sørlandet helt øverst på den nasjonale drapsstatistikken for 2012. De høye tallene skremmer og overrasker både forskere og politikere.

— Det er selvsagt noe som gir grunn til bekymring, sier justisminister Grete Faremo (Ap) til Fædrelandsvennen.

Les også: Flest drap på Sørlandet i år | - Skremmende at vi ligger så høyt

- Starter ikke på scratch

Justisministeren fra Byglandsfjord i Aust-Agder lover å satse mer på forskning som tar for seg årsakene til drap. Hun kan imidlertid ikke love tiltak rettet direkte mot Sørlandet, som har ligget høyt på drapsstatistikken i flere år.

— Jeg er opptatt av å styrke forskningen knyttet til justissektoren. Dette er også løftet fram i neste års budsjett, hvor vi satser mer på forskning enn tidligere. Men det gjøres allerede en god innsats fra Politihøgskolen og andre steder, så vi starter ikke på scratch, sier Faremo.

— Bør det gjøres tiltak direkte mot Sørlandet?

— Det er for tidlig å si om det er riktig å gå regionalt til verks. Vi må gå dypere inn i disse sakene og se nærmere på årsaksforholdene, sier Faremo.

Bred tilnærming

En rekke forskere har pekt på levekårene i Agder i forbindelse med de høye drapstallene. Agder ligger høyt på statistikker over rusmisbruk og andre levekårsutfordringer. Justispolitiker Åse Michaelsen (Frp) tok onsdag til orde for at levekår bør være med i betraktningen når det fordeles ressurser til kriminalitetsbekjempelse.

— Dagens fordeling av justisbudsjettet har jeg allerede varslet at vil bli tatt opp til vurdering. Jeg vil likevel understreke at det bør ligge en faglig tung vurdering av kriteriene. Det er for tidlig å si noe om vektingen av kriteriene, men alt vil inngå i vurderingen. Vi vil opplagt ha en bred tilnærming, sier Faremo.

Åse Michaelsen kritiserte onsdag regjeringen for å være mer opptatt av gjerningsmannen enn ofrene og viste til at forskning på gjerningspersoner er stoppet av hensyn til personvern.

Klart for forskningsprosjekt

All forskning som innebærer behandling av taushetsbelagte helseopplysninger, må godkjennes av en etisk komité. 2. oktober ga Den nasjonale etiske komité klarsignal til et forskningsprosjekt som tar for seg partnerdrap, et prosjekt som først ble stoppet av hensyn til de domfeltes personvern.

— Det har tatt tid å få en avklaring av vilkårene. Riksadvokaten ga tillatelse tidlig, men det har vært grundige og kompliserte vurderinger av om man kan forske uten samtykke fra den domfelte. Vi forsøkte å innhente samtykke, men fikk positivt svar fra et lite mindretall, sier psykologspesialist Solveig Karin Bø Vatnar, som skal lede prosjektet.

Forskerne skal nå gå nøye gjennom 172 partnerdrap i årene 1991-2011. Målet er å avdekke om det er visse signaler som kan varsle et drap.

— Vi skal gå gjennom alle straffesaksdokumentene for å undersøke om det er registrert risikofaktorer. Vi vil også se på hvordan disse registreringene er brukt, sier Bø Vatnar til Fædrelandsvennen.

Skal intervjue etterlatte

Forskerne skal også intervjue etterlatte for å avdekke om de har registrert noe i forkant.

— Vi vil spørre hva de gjorde med dette og hvordan de ble tatt imot av instansene de eventuelt meldte fra til, sier Bø Vatnar.

Resultatene fra undersøkelsen skal så sammenliknes med saker hvor det ikke finnes noen voldshistorikk eller hendelser i forkant.

Kun ett av årets seks drap i Agder var et partnerdrap, men landsdelen har vært godt representert på denne statistikken tidligere år.

— Regjeringen har en klar målsetting om å redusere vold i nære relasjoner. En stor andel drap er begått av partner eller tidligere partner og vi er nødt til å gå dypere inn i denne situasjonen, sier Grete Faremo.