AGDER: Mannen på bildet var innom bensinstasjonen to ganger og fylte 100 liter begge ganger. Dette er ett av tilfellene som bensinforhandler Paul Nørsett ved Statoil Lillesand har anmeldt til politiet. Noen måneder senere fikk han imidlertid beskjed om at saken var henlagt.
– Det er fryktelig lite motiverende å bruke tid på å anmelde slike episoder. Som regel kommer det et brev i postkassa en stund etterpå hvor det står at saken er henlagt på grunn av bevisets stilling, sier Nørsett.– Jeg har til dags dato aldri opplevd at det har skjedd noe etter at jeg har anmeldt en slik sak, forteller han.
16 anmeldte
Dette er også en opplevelse alle bensinforhandlerne Fædrelandsvennen har snakket med kjenner seg igjen i. Ifølge politiets oversikt ble det i fjor kun levert inn 16 anmeldelser av bensintyver i hele Agder.
– Jeg vet at det faktiske tallet er langt høyere enn dette. Men svært mange bensinforhandlere forteller at de har gitt opp å anmelde slike forhold, fordi politiet som oftest henlegger saken, sier administrerende direktør Jan Carho i Bensinforhandlernes bransjeorganisasjon.
Organisasjonen anslår at bransjen på landsbasis taper over sju millioner kroner årlig på folk som stikker fra bensinregningen. De ser på bensintyveri som et omfattende problem for mange forhandlere.
Lang kamp
– Vi har fokusert på dette i mange år, men føler ikke at vi kommer så mye lenger. Myndighetene må begynne å ta dette på alvor, sier Carho.
Politiet sier de ikke har kapasitet til å sjekke hvor mange av de 16 anmeldte sakene i fjor som er oppklart eller henlagt. Kriminalsjef i Agder politidistrikt, Arne Pedersen erkjenner at de ikke har mulighet til å prioritere denne typen saker.
– Det er som regel snakk om mindre pengebeløp i hvert tilfelle. Dette må veies opp mot andre saker og dette anser vi på linje med nasking, sier Pedersen.
Trenger bevis
Kriminalsjefen ser at problemet kan være stort for enkelte forhandlere, og sier at dersom de har gode bevis mot gjerningsmennene forsøker politiet å ta tak i sakene som blir anmeldt.– Sitter vi på nok opplysninger, som skiltnummer og bilde av vedkommende er det greie saker å følge opp. Hvis vi ikke har dette, har vi ikke kapasitet til å bruke store ressurser på etterforskning, forteller kriminalsjefen.
Ifølge bransjeorganisasjonen er bensinstasjoner som ligger inntil motorveier og i byer mest utsatt for slik svindel. Personer som bevisst stikker fra drivstoffregningen dekker ofte til skiltene eller bruker falske kjennemerker. De plasserer seg som regel på pumpene lengst vekk fra butikken og velger bensinstasjoner med lett adgang til å stikke av etterpå.
Strengere straff
I tillegg til høyere prioritet hos politiet, ønsker også Jan Carho strengere straffer for gjengangere som blir tatt for «pumpestikk».
– Hvis de hadde fått reaksjoner som inndragelse av førerkort eller bil, tror jeg det kunne fått en preventiv effekt. Slik som det er nå inviteres nærmest forbryterne til å stikke av, sier direktøren.
Både Pedersen og Carho er imidlertid enig i at langt flere forhandlere burde anmelde slike forhold.
– Min henstilling er at vi må anmelde hver eneste sak til politiet. På denne måten kan vi vise myndighetene hvor store konsekvenser dette får for oss, sier Carho.