KRISTIANSAND: — Jeg ser alvorlig på at kommunen har opparbeidet seg en gjeld på nærmere 5,3 milliarder kroner. Jeg mener vi må nedbetale gjelda raskere enn det rådmannen foreslår. Jeg synes vi må kjøre en strammere økonomisk politikk, sier Arvid Omdal.

Sist onsdag la rådmannen fram sitt forslag til handlingsplan for de neste fire årene. Det innebærer at kommunens gjeld neste år vil stige til historisk høye 5,295 milliarder kroner før den flater ut og synker til 5,186 milliarder kroner i 2016. ## Det blir tøft

Da politikerne kommenterte rådmannens budsjettforslag, var gjennomgangstonen at det var svært lite handlingsrom i budsjettet.

— Vi står overfor en utfordring når det gjelder skolestrukturen. Dersom vi ikke følger rådmannens forslag om å legge ned Justvik skole, må vi hente inn 20 til 25 millioner kroner et annet sted i budsjettet. Jeg kan ikke se hvor det skal være. Jeg tror byens innbyggere må forberede seg på at det blir tøft fremover, både når det gjelder avgifter og kommunale tjenester, sier Omdal.

Burde bremset tidligere

KrFs gruppeleder har gjentatte ganger tatt opp gjeldssituasjonen. Både fra bystyrets talerstol, i den borgerlige koalisjonen og internt på gruppemøtene i sitt eget parti.

— Mye av det vi betaler på er investeringer som er gjort i en tid da kommuneøkonomien ikke var like trang. Vi har en skolestruktur som er langt dyrere enn gjennomsnittet i Norge. Kristiansands politikere har over tid bevilget penger til bygg og gode formål. Vi burde nok ha bremset tidligere, mener KrF-toppen.

— Hvem mener du har ansvaret for at gjelda har vokst til nærmere 5,3 milliarder kroner?

— Jeg skal ikke peke på enkeltmennesker, men det er for lett å være politiker i fire år for deretter å forlate "åstedet" uten at den økonomiske situasjonen er blitt bedre. Det har vært veldig lett å låne penger. Vi stopper først når vi har satt en grense for hva vi kan skylde. Dersom vi ikke hadde hatt fylkesmannen som et kontrollorgan for oss, tror jeg fort at vi hadde fortsatt å ta opp mer gjeld, hevder Omdal.

Ikke kommunale oppgaver

KrF-politikeren stiller spørsmål ved hva det er riktig å bruke skattebetalernes penger på.

— Vi skal forvalte disse pengene med respekt. Det er bra med nye skoler, men vi skulle som sagt gjort noe med skolestrukturen tidligere. Aquarama gikk vi i mot. Det samme gjorde vi når Start og Vipers kom og bad om penger. Jeg mener ikke dette er kommunale oppgaver, sier Omdal.

Da Kristiansands nåværende politiske ledelse kom til makten etter fjorårets valg, bestemte den at Kristiansand kommune ikke skal ha mer enn 5,3 milliarder kroner i gjeld. I tillegg ble det slått fast at kommunens sentrale disposisjonsfond, eller bufferkonto, skulle jobbes opp til 100 millioner kroner.

For fem år siden var bufferkontoen på 140 millioner kroner. Finanskrisen tæret grundig på denne kontoen og i løpet av 2014 beregner rådmannen at disposisjonsfondet vil ligge på rundt 5 millioner kroner.

— Det er bare en liten renteøkning ut over det forventede som skal til før vi er skikkelig ille ute. Det er på tide å stramme inn økonomien nå, sier Omdal.

- Tja

— Tja, sier Høyres gruppeleder Hans Otto Lund når han får høre Arvid Omdals sterke behov for å få ned gjelden.

Lund mener det er bra med tydelighet i forkant av budsjettsamtalene, men er ikke udelt enig i at penger som man sparer på enkelte budsjettposter skal gå til å betjene gjeld.

— Høyre er også bekymret over gjeldsbyrden til kommunen, men vi er også svært opptatt av to andre ting. Det ene er at skolen skal få mer innhold og det andre er at Helse- og sosialetaten skal tilgodeses med de nødvendige midler i budsjettet som skal vedtas, sier Lund.

Frps gruppeleder Tor S. Utsogn er prinsipielt enig med Omdal i at det har noe for seg å kutte mer i gjelden enn det rådmannen foreslår.

— Men jeg er ikke enig i at det skal gå på bekostning av at innbyggerne skal betale høyere avgifter fordi vi politikere har brukt mye penger, sier Utsogn.

— Hvordan vil du da hente inn penger til å kutte ned på gjelden?

— Jeg skal ikke røpe noe fra budsjettarbeidet vårt nå, men som et eksempel kan jeg nevne at jeg synes det er rimelig at voksne kjøpesterke mennesker betaler mer for kulturarrangementer som i dag mottar kommunal støtte, sier Utsogn.