Farsund 9. april

Noen minutter før klokken ni står jeg i samtale med ordfører Briseid og varaordfører Aunevik nede på Jahnsens Plan. Formannskapet er kalt sammen til møte for å foreta nødvendige beslutninger av evakueringskomite, bygging av beskyttelsesrom osv. Vi snakker om krigen. — Denne situasjon kan ikke vare lenge, sier Briseid. - Alt er så helt utrolig, her vil skje noe, tanken stanser opp, det er jo nærmest vanvittig.

- Ja, nå kan vi være forberedt på alt, svarer Aunevik.

Sammen med stadsingeniør Østerbø går jeg opp på Varbak for å ta et blikk ut over sjøen. På Varbak er allerede samlet en flokk mennesker, vesentlig unggutter; flere av dem bruker kikkert. I horisonten utenfor Lista ser vi en tykk røyksøyle fra et skip i brann. Røyken driver langsomt nordover.

Vest for Lindesnes ser vi tre mindre krigsskip, kanskje destroyere, og litt innenfor dukker tårnet av en ubåt opp. I den klare vårmorgenen har vi godt utsyn der oppe fra.

Ut over formiddagen strømmer radiomeldingene inn. Befolkningen i Oslo evakuerer. Tyske fly svever over hovedstaden. Så stopper evakueringen «da evakueringskontoret har opphørt å fungere». Oslo er altså i tyskernes hender.

Nå begynner også de tyske flyene å brumme over Farsund. De kommer sørfra og går nordover, enkeltvis eller i mindre og større grupper. Folk stiller seg midt i gaten og følger dem med øynene. Like før middag står jeg utenfor Bondeheimen da vi hører duren av et fly som passerer lavt over byen, og straks etter smeller det fra torpedobåten som ligger ved dampskipsbrygga. Torpedobåten har brukt maskingeværet. Omlag tre minutter senere svever et engelsk fly over Varbak og like over hustakene i Storgaten.

I mellomtiden har det hendt noe, skal man tro hva ryktene forteller: Det tyske flyet som ble beskutt fra torpedobåten eller en hurtig kulesprøyte fra engelskmannen som ble tyskernes bane vet vi ikke. Men vi liker å tro det - og forteller historien videre. Her er stigende etterspørsel etter rykter.

Farsunderne evakuerer. Bil etter bil fullastet med sengetøy og matvarer og borgere av staden ruller over Nordsundbroen eller ut Listerveien med kurs for Lista, Herad, Spind og Lyngdal.

Jeg hører Jac. Salvesen på vegne av formannskapet har vært ombord i torpedobåten og bedt sjefen for fremtiden la være med å skyte på fremmede fly så lenge fartøyet ligger ved brygga i Farsund. Slikt vil bare kunne medføre at byen blir betraktet som militært mål og utsatt for represalier.

Om kvelden taler Quisling over Oslo radio. Regjeringen Nygaardsvold er rømt, skriker han, og nå er Nasjonal Samling det eneste partiet som kan overta landets styre. Nå blir det månelyst!

Denne natten sover vi fullt påkledd. Alt er jo så usikkert, ingen vet hva den neste timen vil bringe. Et rykte forteller at tyske tropper er på marsj vestover fra Mandal til Farsund. Ved totiden blir vi vekket av motordur fra flere lastebiler, og plutselig lyder skarpe smell som fra geværild. Vi går ut for å se hva som er på ferde. Nei, lastebilene var ikke kommet med tyske tropper. De forlater byen i rekke og rad lastet med Farsunds beholdning av melsekker, som blir brakt i sikkerhet til nabobygdene. Og de skarpe smellene kom fra bensintønner som dunket i gatesteinene. Byen er mørklagt, de få mennesker som ennå er ute skimtes bare som svarte skygger i gråsvart mørke.