Heini Ruohonen og Astrid Holm var ikke redde for å ta turen ut på baugsprydet. Foto: Christine Nevervik
Alle hendene må ta i et tak når ordren kommer. Skal skipet komme seg ut må de store seilene opp. Foto: Christine Nevervik
Elevene må mestre mange oppgaver om bord. Foto: Christine Nevervik
Under innseilingen mot Kristiansand møtte Gulden Leeuw mange andre skip, deriblant landsdelens egen Sørlandet. Foto: Christine Nevervik
Det er ikke noe luksusliv om bord på Gulden Leeuw. Foto: Christine Nevervik
-Det blir litt lite søvn, men det er det verdt, mener Aino Larvala og Heini Ruohonen. Foto: Christine Nevervik

Fredag morgen var det klart for siste etappe inn til Kristiansand i Tall Ships Races, og blant de mange skipene som stevnet mot sørlandshovedstaden, var den nederlandske skonnerten Gulden Leeuw, et av de største tremastede skonnertene i verden. Fædrelandsvennen fikk være med på seilasen fra Lindesnes til Kristiansand.

Denne helga er det duket for Tall Ships Races i Kristiansand, og fredag var det mange seilskuter som hadde satt kursen mot sørlandshovedstaden. Foto: Christine Nevervik

Men mannskapet om bord er ikke helt standard, de aller fleste av dem er elever, fra ulike europeiske land. De har bare vært på sjøen en uke, men etter hvert skal de kunne ta over styringen av det over 70 meter lange skipet.

Blåmerker

— Det er bra her. Vi har lært masse.

Aino Larvala og Heini Ruohonen er begge fra Finland. Heini har en del seilerfaring fra før, mens Aino har deltatt på Tall Ships Races kun en gang tidligere.

-Det blir litt lite søvn, men det er det verdt, mener Aino Larvala og Heini Ruohonen. Foto: Christine Nevervik

— Men det ga virkelig mersmak. Det er sosialt og lærerikt og fint å være på sjøen.

Men livet til sjøs kan også være hardt.

— Det største problemet er at vi får så lite søvn.

— Ja, vi blir mye trøttere når vi jobber så mye ute hele tiden. Det er hardt arbeid, jeg er full av blåmerker hele tiden. Men det er definitivt verdt det.

Ingen luksus

«Dech hand» Claire Lusted har ansvaret for omvisning, og for å forklare de strenge sikkerhetsrutinene som råder ombord.

— Du skal for all del holde deg på god avstand fra taukveilene når seilene kommer ned. Du har ikke lyst til å bli skadet. Og når det er arbeid som må gjøres må du enten hjelpe til eller holde deg ute av veien.

Alle hendene må ta i et tak når ordren kommer. Skal skipet komme seg ut må de store seilene opp. Foto: Christine Nevervik

Nede under dekk finnes det meste, men det er ikke noe luksusliv de fører om bord.

— Her sover det opp til 60 stykker. Det er trangt, men folk sover ofte godt likevel etter å ha jobbet utendørs.

Det er ikke noe luksusliv om bord på Gulden Leeuw. Foto: Christine Nevervik

Sengene består av lerret spent over metallrammer og de står tett i tett både i høyden og i bredden, omtrent som sardiner i en boks.

— Og dusjingen må gjøres unna på ett minutt, hvis ikke blir det raskt slutt på vannet.

Ansvar

Men de 45 elevene om bord ser ut til å trives godt med denne livsførselen. Snart har skonnerten åpent hav rundt seg, i det fjerne skimtes seil fra andre skip.

— Det har vært veldig fint. Det er lett å finne nye venner når man jobber sammen i team, forteller Charlotte Farmer, som er travelt opptatt med å legge tykke rep i sirlige åttetall.

Og mannskapet er ikke redd for å gi elevene store oppgaver, målet er at de skal lære, og vokse på oppgavene.

Elevene må mestre mange oppgaver om bord. Foto: Christine Nevervik

— Det er viktig å la dem få prøve seg, med vår veiledning, selvsagt, forklarer tredjeoffiser Olaf Quik, som akkurat har overlatt ansvaret til en tilfeldig utvalgt blant elevene.

— Målet er at elevene skal kunne styre hele skipet og vi bare stå her og drikke kaffe. Da er vi i mål.

Skoleskip

Gulden Leeuw er opprinnelig et dansk fartøy, bygget i 1937 og brukt som observasjonsfartøy. Nå har det tilhold i Nederland, men er stadig på lange ekspedisjoner rundt i verden.

— Det er et skip med fantastiske seilegenskaper og utrolig forut for sin tid. Selv om det er bygget i 1937, tilfredsstiller det dagens sikkerhetskrav, forteller kaptein, Robert Postuma.

Gulden Leeuw leies blant annet ut til selskaper og arrangementer, men Postuma forteller at det er som skoleskip det har hatt sin viktigste funksjon.

— Det er det som virkelig er vår lidenskap.

Den første dagen blir gjerne alle sjøsyke

Seilopplæringen fungerer som et utvekslingsprogram, der ungdommer fra mange ulike EU-land kommer sammen for kulturutveksling.

— Mye av poenget er at de skal komme sammen og lære av hverandre.

Elevene rullerer på oppgavene, som omfatter det meste som må gjøres på et skip, alt fra kjøkkentjeneste til å klatre i riggen. Og de blir raskt sjøvante.

— Den første dagen blir gjerne alle sjøsyke, men det gir seg raskt.

Avslappende

Redd bør man i alle fall ikke være.

— Nå kan dere tre bli med ut i baugsprydet, det er et par ting vi trenger å få fikset der ute, men aller viktigst er at dere får prøvd det.

Heini Ruohonen og Astrid Holm var ikke redde for å ta turen ut på baugsprydet. Foto: Christine Nevervik

Astrid Holm, Heini Ruhonen, og Fædrelandsvennens utsendte blir påspent sikkerhetssele med en stor og tykk karabinkrok, og følger etter Olaf Quik ut på det tynne nettet som er spent ut over den frådende sjøen.

— Det er vanlig å være litt ukomfortabel til å begynne med, men det går raskt over. Etter hvert blir det ganske deilig å sitte her. Vi burde hatt room service, og fått bestilt ut litt mat og drikke.

— Dette er mitt favorittsted på skipet. Her slapper jeg av.

Fredag ettermiddag ankret Gulden Leeuw opp utenfor Bragdøya. Kvelden ble blant annet brukt til å finne ut av hvordan skoleskipet skal vinne konkurransen om «best entrance» lørdag formiddag.

— Jeg aner ikke hva komiteen har kokt opp, men jeg satser på at vi vinner, sier kaptein Robert Postuma.

Under innseilingen mot Kristiansand møtte Gulden Leeuw mange andre skip, deriblant landsdelens egen Sørlandet. Foto: Christine Nevervik