Denne artikkelen ble publisert 3. april 2015.

— Åååå. Jeg liker ikke at snøen er så hard. Da får jeg ikke lagd parkett, bare trikkespor, sier løypekjører Grete Breivik om det flate området som kommer mellom de to skisporene som preppemaskinen lager.

Klokka er litt over åtte skjærtorsdag kveld, og vi er på vei innover Austheiene i den 18 kilometer lange rødløypa rundt Auversvatn. Sola har så vidt forsvunnet over fjellkanten, og himmelen er badet i en rekke farger.

Drømmejobben

Det kreves merkelig nok ingen sertifikat for å kjøre en preppemaskin. Ansvaret for hvem som kan kjøre ligger hos arbeidsgiver. Breivik har på sin side både maskinførerbevis og lastebilsertifikat, samt en sesongs erfaring som løypekjører i Hovden alpinsenter. Foto: Richard Nodeland

— For meg som er veldig glad i å gå på ski selv, er jo dette selve drømmejobben. Stillheten og roen på fjellet er også helt spesiell, og som hobbyfotograf er det et eldorado her oppe, forteller Breivik, som blant annet er aktiv på bildedelingstjenesten Instagram.Hun er i gang med sin andre sesong som løypekjører for Hovden Løypekøyring, et kommunalt eid selskap som har ansvaret for driften av Bykle kommunes skiløyper rundt Hovden, Hoslemo og i Bykle.

Kostet nær 4,5 millioner

Så fremt vær og snøforhold tillater det, prepareres løypenettet daglig fra første snøfall på høsten til rundt midten av mai.

99 prosent av de vi møter er hyggelige folk som gir oss tommel opp og smiler når vi kjører forbi.

Grete Breivik

I 2014 ble det brukt nærmere 4,5 millioner kroner på å holde løypenettet i stand. Bykle kommune finansierer det meste, men en frivillig løypeavgift på 600 kroner pr hytte hjelper også på. I løpet av påska bikker det innsamlede beløpet 900.000 kroner, nær målet på 1 million som kommunen har satt seg.

170 kilometer langrennsløyper skal prepareres og holdes i stand for både fastboende og hyttegjester. Foto: Richard Nodeland

99 prosent hyggelige folk

— 99 prosent av de vi møter er hyggelige folk som gir oss tommel opp og smiler når vi kjører forbi. Så har du den ene prosenten som ikke er fornøyd med noe, og flinke til å gi lyd fra seg, sier Breivik.

Som regel starter prepareringen rundt klokka seks om morgenen. Grunnet det flotte været som var meldt for langfredag, bestemte Breivik seg imidlertid for å preparere løypene på kveldstid. Noen timer med nattekulde sørger nemlig for perfekte forhold for de som starter tidlig på morgenen.

Mye vær og vind

— I hele vinter har det vært masse vær og vind. I den verste perioden holdt vi oss for det meste rundt langrennsarenaen, sier løypekjøreren.

Mange tror nemlig nyoppkjørte løyper er en garanti for at det er sikkert å dra ut på ski.

— I dårlig vær holder jeg meg gjerne unna Auversvatn. Flesteparten av skiløperne er for dårlig kledd og utrustet for slike forhold. På toppene kan det være snøstorm, og plutselig sitter du fast eller går deg vill, forteller Breivik.

Ekstremopplevelse

Akkurat det skjedde med en skoleklasse som ville ha seg en «ekstremopplevelse» mens de var på Hovden for et par uker siden.

— Vi hadde ikke kjørt opp Auversvatn på grunn av uvær, men det stoppa ikke denne skoleklassen som var ute etter en ekstremopplevelse. Det fikk de også, da fjellredningsgruppa måtte opp og hente dem ned fra fjellet, sier Breivik.

Skiløperne er ute i løypene til sent på kvelden. Løypemaskinen stikker en meter ut på hver side av sporene den lager, så man bør gå langt til sides for sporet når man møter tråkkemaskinen. Foto: Richard Nodeland

At noen skal forsvinne inn under løypemaskinen, er Breiviks største skrekk.

— Mange tror de bare kan gå ut av selve sporet når vi kommer. Men maskinen stikker en meter ut på hver side av sporene, forteller Breivik, og legger til at hun ikke har opplevd noen ulykker i sine to sesonger som løypekjører.

Det er nok løypa rundt Auversvatn som er den desidert største favoritten. Særlig for meg som er glad i å skøyte.

Grete Breivik

Barnevogn i løypa

— Hva er det mest spesielle du har opplevd?

— Det må vel være da jeg traff på ei barnevogn i løypa. Å gå utenfor løypa uten ski kan være ille nok, så kan du tenke deg hvordan det ble i dyp løssnø med ei barnevogn, forteller Breivik.

Løypenettet på 170 kilometer i Bykle kommune kostet nærmere 4,5 millioner å drifte i 2014. Så langt i år har det blitt samlet inn 900.000 kroner i frivillig løypeavgift. Foto: Richard Nodeland

Favorittløypa

— Favorittløypa di?

— Skal jeg gå en fin tur er området rundt Nos og Storenut bra, men det er nok Auversvatn som er den desidert største favoritten. Særlig for meg som er glad i å skøyte er dette ei løype man kommer rundt uten å stupe, sier Breivik.

Rev, rype, hare og reinsdyr

— Er det mange dyr å se når du kjører løypene?

— Jeg ser en del ryper og harer. Rev og rådyr har jeg også sett, og innimellom reinsdyr på heiene. Reven og haren stikker avgårde så fort de ser meg, mens reinsdyra kan bli stående og glo så lenge du har jevn framdrift på maskinen. Stopper jeg maskinen for å ta bilde, stikker de fort avgårde, forteller løypekjøreren og sier at reinsdyrflokkene hun har sett varierer i størrelse fra tre stykk til nærmere 150.

Grete Breivik fra Fyresdal i Telemark er for andre sesong på rad løypekjører på Hovden. Her fra rødløypa rundt Auversvatn.

Hundedritt og søppel

Til slutt, hva er det verste du ser i skiløypa?

— Det må være hundeeiere som plukker opp dritten fra hundene, men legger igjen hundeposen i sporet eller på løypestikkene. Jeg fatter ikke hvorfor de ikke kan ta med seg posen, eventuelt bare hive dritten bort fra løypa, svarer Breivik.

— Og de som hiver søppel, særlig tomflasker i og rundt løypene står heller ikke høyt på lista mi. Det er helt greit at folk koser seg med ei pils i sporet, men har de klart å bære fulle flasker ut, bør de klare å bære tomflaskene hjem igjen, sier Breivik.