— Hva tenkte du da du fikk se dimensjonene på brannen i Lærdal?
— Det var fryktelige scener vi var vitne til da det brant i Lærdal. Det er første gang i nyere tid vi ser en så stor brann. Tankene går til alle brannmannskapene som jobbet under brannen, spesielt til de første som ankom stedet og begynte slokkingsarbeidet. De hadde en umulig oppgave med kraftig vind og tørre hus, og en brann som skapte enorm varme. De brennende partiklene vi så føk gjennom lufta, var store nok til å svi av en brannslange, sier Jan Røilid, brannsjef i kristiansandsregionen.
- Kunne dette skjedd på Sørlandet?
— I utgangspunktet, ja. Vi har mange boligfelt på Sørlandet som har likhetstrekk med Lærdalsøyri. Bevaringsverdige hus og boligfelt fra 50-tallet, og som i Lærdal er det også her åtte meter mellom husene. Deler av Lillesand sentrum likner veldig på Lærdalsøyri. Vi har heldigvis korte avstander her i sør dersom det skulle skje noe, og vi ville nok klart å mobilisere flere brannmannskaper på kortere tid.
— Røilid og de 180 brannmannskapene i Kristiansandsregionen må rykke på 60-90 branner hvert år, der 15-20 dreier seg om alvorlige bygningsbranner. Har Sørlandet opplevd branner i nyere tid som kunne ha utviklet seg til det vi så i Lærdal?- Det nærmeste vi kommer er nok brannen i kvadraturen da fem boliger var i brann. Brannen skjedde under Terje Hansens første vakt som brannsjef. Vi har hatt flere tilløp til brann i Posebyen, blant annet i fjor høst der det tok fyr i en av boligene som heldigvis hadde alarm. For 8-10 år siden fikk vi telefon fra ei eldre dame i Posebyen som ikke fikk sove. Hun oppdaget en brann i huset tvers over gata, nevner brannsjefen.
- Er brannvernet i verneverdige områder som for eksempel Posebyen godt nok?
— Nei, vi har en stor utfordring med Posebyen. Brannteknisk er husene i veldig dårlig stand. I tillegg er mange av kvartalene omtrent lukket, slik at vi ikke ville klart å komme inn på baksiden ved en brann. Det er også svært få brannvegger i de 10 kvartalene. Vi satte i gang et prosjekt der vi ønsket et samarbeid med boligeierne i Posebyen for å gjøre området mer brannsikkert. Gjennom et spleiselag kunne boligene knytte seg til en alarmsentral mot en kostnad på 7000 kroner. Vi fikk dessverre ikke den responsen vi ønsket, og per i dag har kun 80 av 160 boliger alarm. Etter brannen i Lærdal har kanskje folk våknet, for bare denne uka har tre eiere bestilt alarm.
- Kan det bli aktuelt å tvinge boligeierne til økt brannvern i Posebyen?
— Flere av boligene i Posebyen har ingen form for brannsikkerhet. Verken alarm eller røykvarslere. De boligeierne det gjelder har sagt at de ikke ønsker å gjøre noe med sikkerheten. Man finner spesielt mange utleiere i denne gruppa. Vi er alle avhengig av hverandre og etter min oppfatning er det egoistisk å si nei til økt sikkerhet. Foreløpig er dette frivillig, men det bør gjøres en vurdering i forhold til potensielt brannfarlige og verneverdige områder. Det må nok opp på politisk nivå, der innbyggerne må ta stilling til områdenes samfunnsmessige verdi. Boligene i Posebyen er bygget på en måte man kun finner i Kristiansand og har status som nasjonal verdi. Området som brant i Lærdalsøyri tøtsjer så vidt innom nasjonalt nivå.
- Hva kan myndighetene gjøre for å sikre verneverdige områder fra å brenne ned?
— De må bestemme om de vil erkjenne eierskap til de aktuelle områdene. Er området viktig kun i lokalmiljøet eller har det nasjonal verdi?, spør brannsjefen.
- Hva er de vanligste brannårsakene i dag?
— Vi omgir oss med mange lett antennelige gjenstander i dag. Elektronikken står bak rundt halvparten av brannene. Enten gjennom feil bruk eller feil med gjenstanden. Mange branner starter når folk skal lage mat. Røyking, bruk av stearinlys og vedfyring er også en vanlig årsak. I tillegg er 15 prosent av brannene påsatt, ofte med viten og vilje i forhold til forsikringsvindel.
— Brannsjefen i Kristiansandsregionen har 150 brannmenn under sine vinger. Kjenner brannmannskapene av og til på redsel for å gå til store branner?
— Det er svært sjelden. Beslutningene vi tar skal være gjennomtenkte, og det hender at vi bestemmer oss for ikke å gå inn i en påtent bolig på grunn av fare for liv og helse. Ingen går inn alene, regelen er at det alltid skal være tre mann.
- Over halvparten (55 prosent) av alle brannvesenets uttrykninger er falsk alarm. Er ikke det et høyt tall?
— Det er et høyt tall, men samtidig en viktig jobb. Først og fremst vil jeg endre begrepet "falsk alarm". Brannvesenet er en del av samfunnsberedskapen, og mange ganger går brannalarmen når omsorgstrengende lager egen mat i eldreboligene. Vi har også en del utrykninger til rusavhengige, psykiatriske pasienter og studenter. Det er alltid noen unødvendige alarmer, som når arbeidere glemmer å slå av alarmen før de begynner å jobbe. I slike tilfeller sender vi en regning drøye 4000 kroner.
- Hvor godt sikret er Kristiansandsregionen i forhold til mannskaper og utstyr?
— Vi er fullt på høyde med regioner vi kan sammenlikne oss med. Rent geografisk har vi en fordel ved at stasjonene ligger nærme hverandre. Skjer det noe ett sted kan vi raskt sideforflytte og øke bemanningen på brannstedet. I Kristiansand har vi 44 personer i beredskap og 11 på vakt kontinuerlig.
- Hva kjennetegner en dyktig brannmann? Hvilke egenskaper bør være fremtredende?
— Personen bør ha en god fysikk og et godt og kaldt hode. Man bør være løsningsorientert og kreativ. Denne typen mennesker har vi mange av her på stasjonen, smiler Røilid.