— Oppfinnsomheten for å plage naboer når stadig nye høyder, bemerker operasjonsleder Per Kristian Klausen i Agder politidistrikt, som legger til at snøskuffe-kjekling ikke er det de oftest må gripe inn mot. Men lørdag kveld måtte en patrulje til Tinnheia, der de to naboene var tett på å havne i håndgemeng.
Hyggelige kamphaner
Fædrelandsvennen møtte kamphanene. Som ikke uventet viser seg å være hyggelige naboer over en god kopp kaffe. Ikke bare er de vennlige, men trår sågar til sammen med enda flere naboer da Fædrelandsvennens håpløse reportasjebil (Citroën!!!) sitter dønn fast på den flate, omstridte og nyskuffa veistubben.
Hvor legger vi snøen?
— Problemet er at det er så trangt her. Vi må måke oss ut. Men hvor vi skal legge snøen, sier den ene naboen som har bodd i det innerste huset siden 1968. — Før måtte vi legge inn matpause og bruke rundt seks timer på å rydde veien inn hit med skuffe. Så nå sto valget mellom gamlehjem eller snøfres, humrer naboen som investert i en doning til 38.900 kroner som rydder veien på null komma svisj.
Det var i dette "svisjet" problemet oppsto. For mens sønnen i huset freste snøen fremover i et forsøk på ikke å treffe noen av nabohusene, tok vinden tak og sendte skura i veggen til den andre naboen.
- Bare flaut
— Jeg hadde nettopp brukt timer på å rydde vekk snø, sier den andre naboen.
— Og så kom de med fresen og sendte snøen rett inn til meg så det dundret i veggen, forklarer naboen og beskriver lyden som en blanding av et maskingevær og en flymaskin.
— Men dette er bare flaut, sier naboen som beskjemmet innrømmer at han tok tak i nabosønnen som kjørte fresen.
— Så hva skjer når mor selv kommer med fresen etter dagens snøfall?
— Det skal ikke skje igjen. Jeg skal heller leie inn folk som kan komme og kjøre vekk snøen, sier den angrende naboen som beskriver opptrinnet med ett ord:
— Barnslig!
Roser brøytemannskapene
I nabolaget i Molybdenveien, eller Molboveien som den midlertidig er omdøpt til, humres det godt over lørdagens opptrinn.— Datteren min ringte og lurte på om det var meg, sier en kvinne som bedyrer at hun aldri har hatt noen snøfeider med naboene.
— Nei, jeg måker minst mulig. Og hvis naboen måker mer, så helt greit for meg, sier hun, og sender en verbal rose til brøytefolkene som hun synes gjør en fantastisk jobb i den trange, lille gata.
Takker Gud
Litt lenger nede i gata møter Fædrelandsvennen en annen nabo, som ikke har bodd veldige mange år i Norge:
— Ikke noe problem med snøen. Jeg har et godt forhold til Gud, sier han med et stort smil og lukker døren før vi rekker å spørre om noe mer.
Samarbeid
I et av de andre husene møter Fædrelandsvennen Helge Ludvigsen som kom fra Moss til Kristiansand rundt 1970.— Nei, her er det ikke noen nabofeider. Her samarbeider vi godt. Det må vi. Det er så trangt her, at det ikke er mulig å få unna all snøen med mindre vi samarbeider, sier han og forklarer hvordan naboene bruker hverandres plener som midlertidig lagerplass fram til våren på et tidspunkt forhåpentligvis får kontroll på situasjonen igjen.
- Snakk sammen først
Ingen har fått så mye pepper for snøbrøyting som kommunens brøytesjef Odd Kristiansen.— Men jeg har aldri fått politiet etter meg, sier Kristiansen som anbefaler partene å snakke sammen før de begynner å skuffe snø.
— Men jeg forstår godt at det kan være problematisk av og til. Det er mange trange gater, tettbygd med hus. I kommunen vet vi godt at det er vanskelig å bli kvitt snøen. Vi er også avhengig av å legge den inn på private tomter enkelte ganger, sier Kristiansen.
— Men dere får ikke naboer etter dere?
— Nei, ikke som jeg vet om i alle fall. Men så prøver vi også å opptre så skånsomt som vi kan. Får vi noen klager, så prøver vi å undersøke det. Vi går på befaring, tar det opp med dem som brøyter for oss og ser etter løsninger, sier Kristiansen.
— Ditt råd til kamphaner og irriterte naboer?
— Snakk sammen før dere måker snø. Jo bedre de snakker sammen, jo lettere blir det å finne en felles forståelse. Og skal du legge snøen hos naboen, så er det greit å ha en dialog først, sier Kristiansen.
— Og du! Ikke legg snøen ut i veien igjen. Det er å lage ris til egen bak, sier Kristiansen.