Mannen som plasserte et grisehode utenfor moskeen i Kristiansand, la NRK-programmet ut på sin side på Facebook. Responsen var tydelig:
«Helvetes utledninger kom dere ut av landet, dere er så vemmelige at jeg spyr når jeg ser dere», skriver en kvinne fra Bergen.
«Ut med kreket», skriver en annen kvinne.
NRK-programmet handlet om Alason som kom til Norge fra Somalia som 17-åring. Han tok utdannelse, ble en engasjert Ap-politiker, stiftet familie og engasjerte seg i lokalsamfunnet.
— Det var jo et positivt program. Jeg sa ikke noe som kunne provosere noen. Så jeg tenkte: hva har jeg gjort galt, og hva er det jeg har misforstått? Heldigvis er mine barn så store at de skjønner at noen mennesker gjør slike ting. Men det er ikke alle som har det slik.
Tilbakemeldinger
Det var Tor Bach fra nettstedet Vepsen som først omtalte hetsen, og som gjorde Alason oppmerksom på kommentarene som fulgte etter at programmet ble vist tidlig i april.
Alason har ikke orket å snakke om reaksjonene før nå.
— Det var et sjokk å bli gjort oppmerksom på dette. Men jeg var redd for at hvis jeg gjorde noe, kunne jeg ikke kontrollere utfallet. Nå er jeg moden for å si: Vær så snill og tenk gjennom om det du gjør i sosiale medier er riktig. Jeg tar gjerne en kopp te med de som har skrevet dette, og har kommet til et punkt der jeg kan tilgi, sier Alason.
I 1987 kom han til Norge som 17-åring. To år senere var han med på Utøya og ble med i Arbeiderpartiet og sitter nå i formannskapet i Kristiansand.
Nettverk
I innleggene som ble skrevet, kom det blant annet beskyldninger om stjeling i butikker. En skriver at han ikke ville ha Alason «luskende rundt i nabolaget».
— Jeg har et stort nettverk, mange venner og et stabilt liv. Men likevel tok det lang tid for meg å kunne takle dette. Det jeg er bekymret over, er de som ikke har alt dette på plass. Det er ikke alle som takler dette like bra, sier Alason.
Han er ikke i tvil om at de som vurderer å rekruttere seg som fremmedkrigere til organisasjoner som IS og Al-Shabaab får enda et argument når de leser slike kommentarer.
— Og de som rekrutterer til disse miljøene, spiller bevisst på dette. De kommuniserer på ungdommenes eget språk og sier «se hvor utenfor du er i det samfunnet du er nå, mens her kan du bli guds soldat».
Rekruttering
— Du mener det er en sammenheng mellom slike ytringer og rekruttering til terrororganisasjoner. Er ikke det å dra det langt?
— Nei, det er det ikke. Jeg har hatt møter med ungdommer over hele Europa. De viser til at de blir trakassert på sosiale medier, og at de ikke er en del av samfunnet der de har vokst opp. Da er de utsatt for å bli rekruttert, sier Alason som stiller til valg i år også.
Som lokalpolitiker kan han møte han hissige velgere i butikken og opprørt lokalbefolkning.
— Det er en glede å bli stanset av en velger som vil diskutere, men noe helt annet å bli herset med i sosiale medier.
- Noen få som gjør mye ut av seg
Forfatter Øyvind Strømmen har spesialisert seg på politisk ekstremisme. Han mener det er vanskelig å måle hvor mange som er i den gruppa som kaller Ap-medlemmer landssvikere og som framsetter konspirasjonsteorier om muslimer.
— Det kan virke som om det er en liten gruppe, men de kan påvirke en nettdebatt ganske mye og gjør mye ut av seg.
Han viser blant annet til funn gjort i Sverige som viser at det stort sett er de samme som deltar i debattene på høyreradikale nettsted som i de etablerte mediene.
Grupper som blir opprettet på Facebook gir heller ikke et tydelig bilde av hvor utbredt holdningene er.
— I de gruppene kan det være folk som bare vil følge med, som er lagt til gruppa eller som ikke er norske. Men jeg tror at det totalt kan dreie seg om et par tusen som har denne type holdninger, og jeg tror det er nok mange nok til at det er grunnlag for et høyreradikalt parti.