Gården på Roland, langt inn i Marnardals dype skoger, har vært i familien til Nina Christiansen siden 1946. I alle år hadde stedet blitt brukt som feriebolig. Ekteparet overtok gården i 2007, men i 2010 satte kommunen foten ned og krevde at eierne brukte stedet som fast bosted.
— Vi bodde i Sandnes og hadde ingen planer om å flytte på oss. Kommunen hadde gitt oss fritak fra boplikten de tre første årene, og var sikre på at det ville fortsette. Det ble et lite sjokk når vi fikk avslag, sier ekteparet.
Vil ikke flytte
De valgte å flytte til Roland, på heia mellom Bjelland og Hægeland i Marnardal. Fra et hektisk liv i Sandnes til et gårdsbruk knappe åtte kilometer fra riksveien, hvor mobiltelefonene er døde, unntatt et spesielt sted i stua.
Det kreves fem års bosetting når nye eiere overtar gårdsbruk. I dag, etter fire år på gården, er ekteparet så fornøyd med tilværelsen at de neppe forsvinner med det første.
— Vi hadde nok ikke vært her uten boplikten, men nå stortrives vi og kommer ikke til å flytte igjen. Når man står i kø i Sandnes, så tenker jeg at fy flate så godt det er å bo her, smiler Christiansen som om sommeren dyrker grønnsaker på den 2000 mål store eiendommen.
Hennes negative innstilling til boplikten har snudd.
Ble ikke trodd
— Det virket meningsløst i starten, men jeg skjønner kommunens prinsipper. Skal man opprettholde alle de kommunale tjenestene, kan man ikke basere seg på at folk kun kommer i helgene, sier Christiansen.
Dårligere erfaringer fikk ekteparet i 2010 da Skatt Sør ønsket å sjekke at de faktisk hadde flyttet fra Sandnes til Marnardal.
— Vi ble ikke trodd og Skatt Sør ønsket å se kontoutskriftene våre for å sjekke at vi handlet mat i Marnardal. Vi måtte få en nabo til å skrive en skriftlig bekreftelse at han måket snø på vår eiendom. Det endte med at vi måtte ta kontakt med advokat, og etter ni måneder ble vi trodd. Det var ubehagelig, forteller de.
Streng praktisering
Helge Sandåker (Ap), ordfører i Marnardal, sier at kommunen har lagt seg på en streng linje for boplikt ved gårdsbrukene.
— Gårdsbrukene er veldig viktige for kommunen, og det er åpenbart at den strenge håndteringen av boplikten virker. Vi ønsker fast benyttelse fremfor fritidsbruk, sier Sandåker.
I Marnardal er det i dag cirka 130 gårdsbruk som enten står tomme eller blir brukt som ferieboliger.
— Rundt 1/3 av gårdsbrukene står tomme. Vi har sendt brev til eierne og oppfordret dem til å gjøre noe med det. Mange tror at de kun får noen hundre tusen igjen dersom de selger eiendommen. I dag er det stor etterspørsel og man kan få langt større summer enn mange tror, mener Sandåker.
Lyst fremfor tvang
Ordføreren innrømmer at enkelte er kritiske til streng håndtering av boplikten. Marnardal-politiker Vidar Tjelland (H) er blant motstanderne.
— Jeg mener det er feil å tvinge noen til å bo et sted. Folk må få bestemme selv. Nå som Høyre og Frp er i regjeringsmakt, ligger det i kortene at boplikten på gårdsbruk skal tas opp politisk. Vi ønsker å fjerne både plikten og priskontrollen, sier Tjelland.
Kristen Gislefoss, juridisk rådgiver hos Fylkesmannen, tror det kan bli en lang prosess å fjerne boplikten på gårdsbruk.
— Den nye regjeringen har signalisert at de ønsker å fjerne boplikten, men det kreves selvsagt et politisk flertall. Personlig tror jeg det er stykke igjen til man fjerner boplikten, sier Gislefoss.
- Boplikten fungerer ikke
Dag Refling, utredningssjef i Huseiernes Landsforbund, mener den nasjonale boplikten på gårdsbruk ikke fungerer. Boplikt på private eiendommer kan kommunene selv regulere, mens reglene på gårdsbruk blir styrt av Staten.— De får ikke færre tomme bruk om det kreves fem års bosetting. Eiendommene er ikke lenger egnet som næringseiendommer. Det å kreve boplikt blir nesten som å herje med folk, sier utredningssjefen.
Refling mener kommunene må bruke fornuft fremfor tvang.
— I dag kreves det fem års boplikt, men det er flere måter å oppfylle kravet på. Vi ser at eiere i dag overfører gårdsbruket på barna allerede mens de er små. Har man adresse der mens man studerer eller er i militæret regnes man som fastboende og får oppfylt kravet. Ingen tvil om at dette er et vanskelig tema, sier Refling.