— Sesongen har mer eller mindre vært en eneste opptur. Jeg er glad i å prestere, det er derfor jeg driver med fotball, og når man gjør det så er det en deilig følelse, sier Lene Mykjåland.

Fædrelandsvennen møter henne hjemme hos foreldrene på Stangenes i Randesund. Hun er nettopp kommet tilbake etter en drøyt 14 dagers lang ferie i Mexico. Sammen med fire lagvenninner fra LSK Kvinner kunne de hvile på laurbærene etter en forrykende sesong som inkluderte gull i både serien og cupen.

LES OGSÅ: Disse slo hun i kampen om å vinne bragdstatuetten 2014

Lene Mykjåland jubler for å ha utliknet til 1-1 i cupfinalen mot Trondheims/Ørn. LSK Kvinner vant til slutt 3-1. Foto: Varfjell, Fredrik

Fikk sin sjette utmerkelse** Kristiansand-jenta kunne i tillegg suge på karamellen over et imponerende prisdryss:

** Toppserien kåret henne til årets spiller.

** NISO kåret henne til årets profil.

** Lagvenninnene og lederne kåret henne til årets spiller i LSK Kvinner.

** Kanarifansen kåret henne til årets forbilde.

** Romerikes Blad kåret henne til årets spiller.

** Og nå har hun i tillegg altså fått bragdstatuetten av Fædrelandsvennen, for å ha stått bak den aller største prestasjonen i idretten på Agder i år.

Fjoråret ødelagt av overtrening

— Det er kjempestas med alle utmerkelser, men det er ekstra moro å få dem fra hjembyen min, smiler 27-åringen.

Det var så ille at jeg var nær ved å legge opp. Etter en stund klarte jeg ikke en gang å huske at fotball var gøy, og da tenkte jeg at «dette orker jeg ikke lenger».

Legg til at hun har spilt seg inn på et landslag som skal spille VM til sommeren, så skal det lite fantasi til for å skjønne at fotballåret har vært som en drøm.

— Dette har vært mitt beste og gøyeste år på fotballbanen, mener hun.

Like moro var det ikke i fjor. Overtrening/feiltrening, kombinert med beskyldningene som haglet da hun i fjor vår meldte overgang fra Røa til LSK Kvinner, førte til at hun opplevde sitt verste år på fotballbanen noensinne.

— Den saken gikk veldig inn på meg, og jeg tror knapt jeg sov på én måned. Da er det typisk at man går på en smell, sier hun om overgangen som Røa lenge forsøkte å nekte henne.

Foto: Erling Slyngstad-Hægeland

Glemte at fotball var gøyHun spilte vårsesongen, og ble med til EM — noe hun angret på i ettertid - men ikke lenge etterpå kastet hun inn håndkleet for resten av sesongen.

— Det var så ille at jeg var nær ved å legge opp. Etter en stund klarte jeg ikke en gang å huske at fotball var gøy, og da tenkte jeg at «dette orker jeg ikke lenger». Men jeg skjønte heldigvis at det ikke var tid for å ta slike avgjørelser der og da. Og straks jeg ble friskmeldt, kom gleden tilbake på et blunk. Og jeg kunne jo ikke gi meg etter et slikt år, sier Søms-jenta.

Og mens med- og motspillere var utslitt og trengte en pause etter en lang sesong, brukte sørlendingen november og desember til å trene bedre enn noensinne. Belønningen kom allerede i januar da hun var tilbake på landslaget, og siden har hun vært fast inventar i startoppstillingen til Even Pellerud. Den vanligvis så offensive spilleren fikk til og med en periode tillit som back, men i de to siste landskampene har hun kommet enda bedre til sin rett på midtbanen.

— Sett i lys av det grusomme fjoråret har denne sesongen vært ekstra moro.

Drives av prestasjonerHun har vunnet alt det er mulig å vinne på en norsk fotballbane, og kan nå skilte med fem seriegull og fire cupgull. Men selv om hun har spilt fire internasjonale mesterskap for Norge — og var med og vinne EM-sølv i fjor - venter hun fortsatt på at hun skal lykkes når det virkelig teller.

— Jeg har vært litt uheldig i forbindelse med mesterskap. Jeg har ofte vært litt skadet, og da jeg i 2011 ikke var det, men følte meg i ekstremt god form, ble jeg skadet i den andre kampen. Og i den tredje ble vi slått ut. Jeg har egentlig ikke noen spesielle mål for karrieren, bortsett fra at jeg en gang har veldig lyst til å være med for fullt og prestere i et mesterskap.

— Hva er det som driver deg?

— Mye. Først og fremst elsker jeg å spille fotball. Og så er det så enkelt som at det er dette jeg er god til, og da opplever jeg en mestringsfølelse når jeg presterer. Men jeg kan også glede meg over de små tingene i hverdagen, som det å score et skikkelig bra mål på trening eller å prestere bra i jojo-testen. Det er prestasjoner som driver meg hele tiden.

I år var prestasjonene så gode at hun fikk bragdstatuetten av Fædrelandsvennen.