”Veldig mange bilister gir seg selv vanvittig små marginer i kjøringen sin
Svein Harald Søndenaa, sjefsingeniør ved Statens vegvesen i Arendal AGDER: sjefingeniør Svein Harald Søndenaa ved Statens vegvesen i Arendal.
Han har vært med i en arbeidsgruppe som har analysert alle dødsulykker i vegvesenets region sør (Agder-fylkene, Telemark, Buskerud og Vestfold) i perioden 2005 – 2009, for å finne årsakssammenhengene rundt de ulike ulykkene.
LES KOMMENTAR: Vårt personlige ansvar
LES OGSÅ: 246 døde i Agder-trafikken siden år 2000
SE OGSÅ: Interaktivt ulykkeskart
Små marginer
Manglende informasjonsinnhenting er den årsaken som oftest går igjen. Dette innebærer at trafikanten er uoppmerksom og ikke oppfatter situasjonen raskt nok.
– Veldig mange bilister gir seg selv vanvittig små marginer i kjøringen sin og det ikke mye uventet som skal skje før det går galt. I tillegg er mange opptatt med mobiltelefoner, cd-spillere og andre ting som tar konsentrasjonen fra veien, forteller Søndenaa.
På andreplass ligger ruspåvirkning, som er en medvirkende årsak i 28 prosent av alle ulykker med dødelig utfall. Deretter kommer høy fart som den tredje mest vanlige faktoren i en slik kollisjon. I begge disse kategoriene er ungdom og menn overrepresentert.
Én kvinne
I løpet av femårsperioden, som vegvesenet har analysert, var 69 ruspåvirkede sjåfører involvert i dødsulykker. Kun én av disse var en kvinne.
– Det tyder på at kvinner er langt mer bevisste på å være edru når de skal kjøre bil. Menn har som regel også en tøffere kjørestil og dette vises i de aller fleste ulykkene, sier Søndenaa.
– Det som også er karakteristisk i ungdomsulykkene er at det gjerne er flere jevnaldrene i bilen. Ofte blir stemningen hauset opp og man får et gruppepress både i forhold til å fyllekjøre og å kjøre alt for fort, fortsetter sjefingeniøren.
Klikk her for å gå til det interaktive ulykkeskartet.
Grundig
Rapporten som nå er lagt frem er den grundigste trafikkanalysen vegvesenet har gjort noen gang og skal hjelpe etaten med å gjøre tiltak for å hindre dødsulykker og redusere skadeomfanget når ulykkene inntreffer.
– Resultatene er i stor grad en bekreftelse på forhold vi visste om fra før, men nå får vi en konkret dokumentasjon til å vurdere hva som er de viktigste tiltakene, uttaler Søndenaa.
– Mange av disse årsakssammenhengene er faktorer hos føreren, som vi i vegvesenet ikke har så gode muligheter for å styre. Da må vi konsentrere oss om fysiske tiltak som for eksempel siktrydding og å sikre terrenget utenfor veien for å redusere skadene mest mulig, avslutter han.