Før jul arrangerte Fædrelandsvennen en konkurranse der vi spurte ungdommen om hvordan det har vært å være ung i 2020. Dette er et av bidragene i denne konkurransen.

Hva er korona? Jeg ser frem til den dagen barnebarna mine spør meg om dette. For de er det et vanlig spørsmål, men for meg er det et helt år som passerer i revy. Minner fra det historiske året 2020. Frustrerende øyeblikk, men også kjærlige stunder med venner og familie som har en spesiell plass i hjertet mitt.

Jeg kan ikke tenke meg et mer komplisert år enn 2020. Spekulasjoner om en 3. verdenskrig, skogbrann i Australia, korona-pandemien og Black Lives Matter-protester er bare få av mange overveldende hendelser som har preget 2020. Hendelsen som har hatt størst påvirkning på livet mitt er uten tvil koronaviruset. Stengte skoler, tidlig avslutning på idretten og begrenset kontakt med familie og venner har uten tvil påvirket meg. Hver eneste dag under lockdown spekulerte jeg på identiteten og fremtiden min. Jeg gikk bestandig rundt å lurte på om alt ville gå tilbake til normalt innen 2021.

Hjemmeskole hadde sine ulemper og fordeler. Jeg kunne sove lenger, slappe av og styre fritiden min uten å tenke på arrangementer og tidsfrister. Det var forfriskende å fordele skolearbeidet utover dagen, men jeg skal ikke lyve for det var mye skolearbeid vi fikk. Klassen min får sjeldent lekser og det ble mye å ta inn over seg. Plutselig fikk vi fem oppgaver som måtte være ferdige innen dagen var omme, hver eneste dag. Jeg har aldri vært den som sliter på skolen, men selv for meg var det usedvanlig mye. Enda verre var det for de som allerede slet med karakterene. Opplevelsen av hjemmeskole har gjort at jeg er mer takknemlig for vanlig skole, og det er en fryd å være tilbake igjen.

Den største utfordringen for meg er begrensningen av nærkontakt med andre. Jeg ser på meg selv som utadvendt og har behov for å være med mange hele tiden. Det er jo noe som absolutt ikke passer inn med situasjonen i dag. For å takle det fysiske fraværet av venner har jeg brukt mer tid på de ved å Facetime oftere og fortelle dem hvor mye de betyr for meg. Jeg har utnyttet de verdifulle stundene vi har sammen til det fulle. Dette året har vært både godt og vondt. Det har brakt meg nærmere familie og venner.

I Norge har vi fantastiske tilbud. Vi har forskjellige nødtelefoner vi alltid kan ringe til om vi føler oss alene eller utrygge, vi har hardtarbeidende lærere som på tross av alt greier å få oss gjennom alt vi skal, og vi har gode smittevernråd og tiltak. Det er dessverre ikke noe alle i verden har. Dette året har vært med på å forme meg, og jeg hadde ikke tatt det tilbake om jeg kunne.