KRISTIANSAND: — Jeg møtte John Garang i Nairobi i 1991. Jeg var generalsekretær i Kirkens Nødhjelp, han en markant frigjøringsleder og sjef for SPLM (Sudan People Liberation Movement), sier Jan A. Erichsen .

Erichsen, tidligere domprost i Kristiansand, nå styreleder i Flyktninghjelpen, husker ham som en åpen og direkte mann, vennlig, men tøff.

— Han gav inntrykk av å være en selvstendig og suveren leder. Vi førte samtaler om politikk, om krigen og dens konsekvenser for sivilbefolkningen, om menneskerettighetsbrudd - på begge sider, også hans. Det var en direkte og åpenhjertig samtale.

I de 22 årene siden den siste borgerkrigen startet, har Garang vært leder for frigjøringsstyrkene i Sør-Sudan.

— Det er neppe tvil om at han var en helt sentral aktør i forhandlingene som førte til fredsavtalen tidligere i år?

— Han var en sterk militær leder som skapte så store problemer for regjeringen og regjeringshæren, at det ble nødvendig å finne en avslutning på krigen. Og Garang var sterkt støttet internasjonalt. Han viste at han kunne mer enn å krige - han var en intellektuell og godt utdannet mann som mobiliserte i forhandlinger og løsningsforsøk, sier Erichsen.

Et todelt land?

Det har vært stilt spørsmål om Garang representerte folket i sin alminnelighet eller bare bevegelsen SPLM. Svaret er ikke gitt, men han fikk aldri noe formelt, demokratisk mandat.

— Han så for seg et samlet Sudan?

— Det er ikke gitt. Noen mener det store landet bør deles i to. Et nord med sin arabiske og muslimske befolkning og et sør som er afrikansk og kristent. Foreløpig konsentrerte man kreftene om den skjøre fredsavtalen. Landets fremtidige samling eller deling skal avgjøres i en folkeavstemning om seks år.

— Tror du fredsavtalen holder?

— Jeg er sterkt bekymret, og det er et katastrofalt tilbakeskritt at Garang døde nå, så tidlig i prosessen. Avtalen gir grunn til glede, men det er et hardt og møysommelig arbeid å beholde freden. Motsetningene er sterke både i nord og i sør og mellom nord og sør - på kryss og tvers av religiøse og etniske skillelinjer.

Nye maktkamper

Erichsen er redd for at Garang har delegert lite, slik at maktstrukturen ikke er avklart. Det vil kunne åpne for nye maktkamper.

— Etter samtaler med flere kilder i Afrika i løpet av gårsdagen, har jeg grunn til å tro at nestleder Salvakir i SPLM skal overta som visepresident i Sudan og leder i sør. Han er militær og neppe av Garangs format når det gjelder diplomati og statsmannskunst. Jeg håper kirkelederne i sør kan utvikle et moralsk lederskap. Folk må stå sammen nå, slik at vakuumet etter Garang ikke gir grobunn for nye stridigheter - i verste fall med våpen i hånd. Og midt i tragedien er jeg glad for at Garang døde i en ulykke. Hadde helikopterstyrten vært forårsaket av sabotasje eller konspirasjon, da ville helvete virkelig vært løs, sier han.

Han er også bekymret for et humanitært tilbakeslag. I tretti år har sivilbefolkningen blitt påført enorme lidelser og drevet på flukt gang på gang.

— I Flyktningehjelpen, der jeg er styreleder, er vi med i planleggingen av tilbakevending til opprinnelige hjemsteder for flere millioner mennesker. Freden har gitt mange håp om et nytt, normalt, om enn karrig liv. Alle gode krefter må nå mobiliseres for at dette arbeidet ikke skal toppe opp, sier Jappe Erichsen.

Et varmt menneske

Bistandsminister Hilde Frafjord Johnson har vært en sentral aktør i fredsprosessen og hun har i flere gå samarbeidet tett med John Garang.

«Jeg kjente Garang som en uvanlig stor politiker og som et varmt menneske som hele sitt voksne liv arbeidet for rettferdighet og fred. Fredsavtalen hadde aldri blitt til uten hans utrettelige innsats. Hans visjon var et samlet, fredelig og rettferdig Sudan, og det påligger alle parter i Sudan og det internasjonale samfunnet å realisere denne visjonen», heter det i en pressemelding fra bistandsminister Frafjord Johnson.