KRISTIANSAND: Mamma Vibeke og pappa Bjørn Olav Slotte ser med glade smil på lysluggen som forsvinner ut døra. Kanskje kjenner de på et lite stikk av glede ganske enkelt fordi de faktisk har Steffen hos seg?Steffen er blitt sju år mot de aller fleste odds. Han ble født med en alvorlig hjertefeil som først ble oppdaget etter fødselen. Den lille nyfødte ble sendt med ambulansehelikopter til Rikshospitalet i Oslo for nærmere undersøkelser. Foreldrene og den nybakte storesøster Helene kom etter med første rutefly. Byttet om

Dessverre var det ikke beroligende meldinger å få på Rikshospitalet. I tillegg til hull i hjertet, hadde naturen sørget for å bytte om årene inn til den lille guttens hjertet. En stor og komplisert operasjon var nødvendig for at Steffen skulle få en sjanse til livet. Inngrepet gikk som det skulle, men det oppsto en alvorlig komplikasjon som førte til at den ene lungen ikke ville fungere etter operasjonen. Det ble en ny kamp for den lille gutten, som tross sin unge alder og så mye motgang i livets startfase, viste en enorm styrke til å ville leve.— Han er sta og viljesterk, sier far med et litt skjevt smil som tyder på at Steffen har sine meningers mot i hverdagslivet hjemme. Over to års kamp

I to og et halvt år kjempet Steffen, søster Helene. mor og far sammen for å normalisere situasjonen. Da kunne endelig guttungen gå, da følte de at krisen på en måte var over.- Det har vært knalltøft, og det hadde ikke gått hvis vi ikke i utgangspunktet var sterke. Byrdene er så tunge at mange par med hjertesyke barn går fra hverandre. Det høres kanskje banalt ut, men det er avgjørende å ta vare på hverandre, sier Vibeke.Når krisene står i kø og et lite nyfødt barn står i fare for å dø, er det fort å glemme resten av familien. Hos Vibeke og Bjørn Olav Slotte var storesøster Helene fire år da Steffen ble født. Hun måtte få være med på ting som ikke bare handlet om lillebror, sykdom og sykehus.En gang mens Bjørn Olav var på Rikshospitalet med Steffen, og det sto om det skjøre livet til lillegutt, gikk mamma Vibeke i bryllup med Helene fordi datteren skulle være brudepike.- Det var viktig for henne, og noe jeg følte det var riktig å gjøre selv om jeg visste at vi kunne miste Steffen denne kvelden, sier Vibeke. Helenes tur

En annen gang, mens Steffen lå på intensivavdelingen på sykehuset i Kristiansand, brakk Helene armen og måtte til det samme sykehuset for å gipse bruddet. Da Vibeke fikk greie på at Helene også hadde havnet på sykehuset, fikk hun sykepleierne til å re opp på en sofa slik at Helene kunne ligge der.- Så ringte jeg rundt til hele familien, venner og bekjente og sa at «nå får dere komme på sykehuset med presanger, for nå er det Helenes tur til å være syk,» forteller mamma og smiler.I dag, sju år etter at dramaet begynte, virker alt normalt og vanlig hjemme hos familien Slotte. De bruker selv ord som «vanlig» og «frisk» når de snakker om Steffen. Jo, han er frisk, men likevel hjertesyk. Selv om alt er normalt utenpå, så må Steffen inn til årlige kontroller for å sjekke at alt er som det skal. Ligger der hele tiden

— Vi tenker ikke mye på dette i det daglige. Men det er klart det ligger jo der hele tiden, sier Vibeke Slotte.- Men vi prøver å gjøre alt så normalt som mulig og ikke hindre Steffen i å gjøre noe som er normalt for gutter på hans alder. Det var en av legene på Rikshospitalet som sa at vi hadde fått en gutt med et handikap, vi måtte passe på i det daglige ikke å gi ham flere, sier Bjørn Olav.Steffen er fullt ut på det rene med det som har hendt ham. Albumet med bilder av ham selv på sykehuset kikker han mye på og viser gjerne fram.- Ekkelt, ikke sant? spør Steffen og viser oss bilder der den lille guttekroppen er full av slanger, rør og bandasjer.- Er det noe du ikke får lov til å gjøre? spør Fædrelandsvennen sjuåringen.- Ja, svarer han kontant.- Å? skyter mamma inn med et forundret smil.- Ja, jeg får ikke lov til å banne!terje.andersen@fedrelandsvennen.no