KRISTIANSAND: — Vi har deltatt i masse ting, men gjør det ikke akkurat nå, sier tre jenter i 8. klasse på Grim skole, Linn Cecilie Ulleberg, Camilla Homme og Alexandra Hornnes Sletten.De er typiske for sin aldersgruppe. Veldig mange slutter med organiserte fysiske aktiviteter i løpet av ungdomsårene. Og stadig flere blir passive og tykkere. Dette ønsker Folkehelseforum i Kristiansand og HiA å motvirke. Derfor setter de i gang norgeshistoriens mest omfattende kartlegging av ungdommers livsstilsvaner, fysiske kapasitet og selvvurdering, «Ung i balanse».1060 elever i 8. klassene på 12 ungdomsskoler i Kristiansand skal følges i tre år.De blir spurt om hvilke røykevaner og hva slags kosthold de har, de skal fortelle om sine fysiske aktivitetsvaner og om hvordan de vurderer seg selv. I tillegg blir ungdommene veid og målt, og underhudsfettet blir registrert. Fagfolk skal registrere ungdommenes muskelstyrke, leddbevegelighet, balanse, koordinasjon og kondisjon. Alle opplysningene som samles inn blir registrert anonymt. Bare Folkehelseforum i Kristiansand har et register der det er mulig å finne tilbake til hvem som har svart hva.Kartleggingen foregår i samarbeid med gymlærerne, klassestyrerne, helsesøstre og fysioterapeuter omkring på de 12 skolene.- Det finnes svært begrensede opplysninger om fysiske aktivitetsvaner, kost- og røykevaner blant elever i ungdomsskolen. Det finnes også lite kunnskap om hvorvidt elevenes selvbilde har noen sammenheng med deres livsstil. Vi ønsker å avdekke eventuelle årsakssammenhenger som kan forklare hvorfor også den yngre generasjonen stadig reduserer graden av fysisk aktivitet både på skolen og i fritiden, sier prosjektleder, førsteamanuensis på HiA, Stephen Seiler.Han vil kartlegge hva ungene faktisk engasjerer seg i og foretrekker, for å se om de selv sitter med nøkkelen til hva som bør gjøres. Det ungdommene forteller skal så komme andre til gode i neste omgang.- Kunnskapen skal vi bruke til å treffe ungdommen bedre med tiltak i skolen, sier Evy W. Hodne fra Folkehelseforum.- Ofte ser vi at det er en kopling mellom uheldige helsevaner i et mønster. Vi ønsker å hjelpe unge til å bryte mønsteret. Det vil være verdifullt for ungdommen her og nå, og det vil komme dem til nytte siden i livet. For de vanene ungdommen danner seg nå får helsemessige følger når de blir voksne. Men ungdommer tenker ikke på sånt. De vil bare ha det gøy. Vårt mål er å få dem til å oppleve det som gøy å velge en sunn aktivitet, sier Seiler.