Regjeringen skriver i sin tiltredelseserklæring at den vil sikre gode inntektsmuligheter i landbruket fordi dette er avgjørende for å sikre matevaresikkerhet og tilstrekkelig produksjon av trygg mat med høy kvalitet.Det er fremdeles et betydelig gap mellom inntektsnivået for bønder og ansatte i andre næringer. Det er derfor viktig å løfte bondens inntekt opp på et nivå som samsvarer med andre grupper i samfunnet, slik at det fortsatt vil være interesse for landbruket. Dersom dette ikke er mulig blir det heller ingen rekruttering, noe som fører til en radikal reduksjon i antall bønder.Men statens tilbud i dag betyr en reduksjon på 660 millioner kroner. Dersom dette tilbudet blir stående, vil det føre til en enda sterkere bruksnedlegging. I de to siste årene har det vært registrert en gjennomsnittlig avgang på 11 gårdsbruk daglig. Dette stemmer da ikke med regjeringens tiltredelseserklæring.Beregningseksempel:Dersom en bonde har 15 kyr og 30 andre storfe, og produserer med dette 90.000 liter melk og 4.000 kg kjøtt, vil det føre til:Prisinntekter melk: — 2.700Prisinntekter kjøtt:: 0Drifttilskudd melk: : - 6.000Husdyrtilskudd, kyr:: - 6.150Husdyrtilskudd andre storfe: : 0AK-grovfor:: - 4.500Kraftforkostnader:: 2.400Samlet vil dette gi en inntektsreduksjon på 16.950 kr. En bonde som har 81 vinterfora sauer vil, etter statens tilbud, ha en inntektsreduksjon på 5.800 kr.I årets jordbruksforhandlinger har Norsk Bonde- og Småbrukarlag, sammen med Norges Bondelag, gått inn for en lønnsøkning på 5200 kroner/årsverk. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har også i årets forhandlinger foreslått å ta vekk bunnfradraget, samt et tak på overføringene på 400.000 kroner/bruk. Et tak på 400.000 kroner fører til at det blir frigitt 22,1 millioner kroner. Disse midlene kan da bli omdisponeres innen for jordbruksavtalen.Det finnes bønder i dag som av ulike grunner gjerne vil forsette som yrkesaktive etter fylte 67 år. Dagens regler med store avkortninger av overføringer etter 67 år stimulerer ikke til dette. Norges Bonde- og Småbrukarlag foreslår derfor at det kun skal være én avkortning på grunn av alder. Denne avkortningen bør først skje etter fylte 70 år, og da med kun 5000 kroner. Dagens ordning med avkortningen på 25.000 kroner etter fylte 70 år må fjernes helt. Som fylkesleder i Aust-Agder Bonde- og Småbrukarlag synes jeg argumentene staten bruker som grunn for reduksjonene på 660 millioner kroner er helt urimlige. I følge deres tall har bøndene hatt en inntektsøkning på 23 prosent de to siste årene, mens våre statistikker viser en økning på 7 prosent per år. Videre mener staten at en lav rente skal være en lønnsøkning for oss. Men det verste er at en stor nedleggelse av gårdsbruk skal være vår beste inntektsøkning. Det blir da slik at jeg som bonde håper at min nabo må gi seg, slik at potten som staten deler ut blir delt på færre bruk. Et slikt tilbud fra statens side må tolkes dithen at nærmest alle små og mellomstore gårdsbruk på Agder skal bort. Hvor i Norge har vi store nok bruk til å overleve? Kanskje noen få på Østlandet og i Trøndelag, resten av landet blir liggende brakk. Med fraflyttede gårder, og knuste vinduer som gardiner flagrer igjennom. Et syn vi ser når vi krysser grensen til Sverige og Finland.Håper også at Norges Bondelag ser denne store fare med utviklingen i det norske landbruk.