KRISTIANSAND: Hun forteller at antall henvendelser til krisesenteret er omtrent som tidligere år, men sakene er blitt mer omfattende. Det er oftere nødvendig med et bredt samarbeid med andre instanser som politi, lege og barnevern enn tidligere. Det er mange flere saker som blir anmeldt og langt flere som ender med domfellelse enn tidligere.— I fjor møtte jeg åtte ganger i retten som vitne. Det er mer enn alle de fem foregående årene til sammen. I tillegg møtte andre ansatte på senteret som vitne, sier Wold.Hun forteller at samtlige saker som ble fremmet for retten av beboere på krisesenteret førte til domfellelse.- Det er bra. Det betyr at politiet og rettsvesenet tror på det kvinnen forteller. Stadig færre tror på myten om at «kvinnen er skyld i det sjøl», sier Wold.Drapstrusler mot voldsutsatte kvinner er blitt dagligdags på senteret.- Mobiltelefonen er blitt et nytt medium for trusler. I perioder hagler det inn tekstmeldinger. Og da snakker vi ikke om ti i timen, men mange ganger så mange, sier Wold.Men tekstmeldinger fungerer som bevis i retten. Når boeboerne mottar alvorlige trusselmeldinger, skriver de ansatte ned innholdet i meldingen, noterer avsender, dato og klokkeslett og skriver under som bevitnelse.Av de 83 kvinnene som bodde på krisesenteret i fjor var 20 «hentebruder», kvinner som ble hentet fra utlandet for å gifte seg med norske, eller utenlandske menn. Derfor setter hun pris på utspillet fra kommunalminister Erna Solberg om å opplyse utenlandske kvinner som søker opphold i Norge for å gifte seg med en norsk mann om at han er tidligere voldsdømt.- Det ville være en anstendig ting å gjøre. Noen av de kvinnene vi får hit er gift men menn som vi har hatt kvinner for her tidligere, sier Wold.De utenlandske kvinnene utgjør en liten del av det totale antallet som henvender seg til krisesenteret, men det er forholdsvis flere av dem som kommer for å overnatte der. - Det tar vi som tegn på at norske kvinner kjenner flere som de kan overnatte hos, sier Wold.