BIRKENES: — I slutten av mai ble det temmelig prekært for rognkassene. Det var plantet ut 500.000-600.000 rogn. Og en del av kassene strandet da vannstanden ble så lav. Trolig døde rundt ti prosent før kassene ble plassert ut på dypere vann, sier Jørgen Birkenes i Nedre Tovdal Fiskelag.- Om nivået på vannet må ned, er det i alle fall ønskelig at det går jevnt ned. Å få de veldige «duppene» som stengningene medfører, er vi veldig lite begeistret for. Et annet problem er at laks som skal opp elva, ikke finner den fordi det er for lite strøm. Det er også vanskeligere for den å komme oppover, legger han til. Ragna Marie Henden, informasjonssjef i Agder Energi, sier at det er nedbøren som er hovedårsaken til problemene.- Det var de samme problemene med tørke i fjor også. De lovet så å grave kassene dypere i elva i år. Det gjorde de ikke. Slik at da det ble tørke, måtte de grave kassene opp og plassere dem dypere. Dette må de passe på selv, understreker hun.Et reetableringsprosjekt i regi av Direktoratet for Naturforvaltning er i ferd med å bygge opp en ny laksestamme. Det begynte i 1999 med 18.000 rogn. I mars i år ble 5-600.000 satt ut ovenfor Teinefossen.Hanefossdammen ovenfor Herefossfjorden har mye å si for vannføringen i elva. Henden opplyser at rundt halvparten av vannet i elva kommer fra dammen. Utslippet skrus opp og igjen, i stor grad i takt med strømprisene. - Dammen svært liten

— Vassdraget er nesten uregulert, og dammen er svært liten. Og i år har det vært ujevnt med nedbør. Er det mye regn, er vi nødt til å kjøre unna. Og når det er tørt, så er det tørt, sier Henden. Og legger til:- Vi ville jo være dumme om vi ikke gjorde vårt beste i forhold til det å få mest mulig penger for vanndråpene vi har. Er det galt å styre noe etter økonomi? Skulle vi tømt på masse vann i en tørr periode, ville vi jo tømt dammen. Når vi har blitt bedt om det, har vi et par ganger satt på vann ett eller to døgn. Gratis. Men skal det nå kjøres mer, må vi ha rundt 10.000 kroner. Fiskeforvalter Dag Matzow i Aust-Agder fylke sier at man i dag ikke har noen hjemmel til å kunne pålegge Agder Energi noen minste vannføring. - Om senking av vannet skjer igjen når vi har yngel i kassene, må vi få til et varslingssystem. Nå fikk vi dem til å sette på vannet igjen et par dager og fikk flyttet yngelen. Vi kunne ha mistet enda mer, det var like før, sier han. Både Marzow og ordfører i Birkenes, Harald Vestøl, peker på at det er ny konsesjonsbehandling i 2007.- Trykket må komme da. Da kan vi sette betingelser. Det er ingen vits å sette ut yngel når den går tapt. Det Agder Energi vinner i pris med «av og på», er småpenger i forhold til det vi taper på fiske og turisme. Og kalkingen er store greier med flere millioner kroner i året og masse dugnad, sier Vestøl. - Det er ikke få kroner Birkenes kommune får i kassa fra Agder Energi. Med en eierandel på 1,26 prosent fikk de i fjor et utbytte på 5,4 millioner, sier Henden.