I sitt innlegg: «Radiumhospitalet — det er meg!» serverer Finn Holmer-Hoven som vanlig store ord og fett flesk, og fleskebitene blir stadig større etterhvert som besinnelsen blir mindre. Han rasker med seg ytringsfrihetskommisjonen og Grunnloven, men stanser kvartalet før Moseloven.Når jeg henviser til «Vær Varsom plakaten» for god presseskikk, så skyldes det ikke at jeg er allmennhetens, ikke offentlighetens, representant i P(ressens) F(aglige) U(tvalg). Det skyldes at jeg ikke bare kan skrive norsk. Jeg er også lesekyndig. Og jeg vet hva som står i plakaten. Da Norsk Presseforbund oppnevnte meg, i likhet med de øvrige representantene for allmennheten i PFU, så skyldtes det nok at ingen av oss frykter for den meget sterke makt landets ansvarlige redaktører har, og at ingen vil kunne beskylde oss for å slikke dem opp etter ryggen. Diskusjonen mellom meg og Finn Holmer-Hoven er et godt eksempel på dette. Alternativet til PFU ville nok vært et lovbestemt og politisk oppnevnt medieombud, i stedet for dagens selvdømmeordning. Det er ikke noe presseorganisasjonene drømmer om.Radiumhospitalets medieregler er ikke utarbeidet av meg. Utkastet ble utformet av Radiumhospitalets informasjonssjef, og diskutert i alle relevante fora i institusjonen. De foreliggende regler ble bl.a. forelagt, og diskutert, med de hovedtillitsvalgte for sykehusets tyvetalls fagforeninger, som enstemmig sluttet opp om dem. Radiumhospitalet, med henimot et par tusen medarbeidere, er altså mer enn meg, og jeg håper at Fædrelandsvennen er mer enn Finn Holmer-Hoven.Nå til «taushetsbelagte» dokumenter. Vår normale prosedyre er at interne rapporter og evalueringer, enten de som utarbeider dem er enige i konklusjonene eller ikke, først drøftes i interne fora, i dette tilfelle lederrådet, før man går ut og markedsfører sine synspunkter offentlig. Når NRK likevel omtalte deler av rapporten den 25. februar, så var dette faktisk i forståelse med meg. Det er helt korrekt at den aktuelle evalueringsrapporten ble liggende minst tre uker før jeg og lederrådet gikk gjennom den. Det dreide seg nemlig om en rutineevaluering av en løpende virksomhet underlagt oss, og var ingen hastesak.Finn Holmer-Hoven må for min del gjerne definere hvem som er en «særdeles kompetent ansatt» ved Radiumhospitalet, med rettigheter og med ytringsfrihet vel forankret i Grunnloven.Mjålands brev med begrunnelsene for hans oppsigelse, ble sendt direkte til meg. Denne gang åpnet jeg faktisk brevet straks det kom i huset - dagen etter at jeg fikk det fakset over fra Fædrelandsvennen.De fleste bedrifter og organisasjoner, aviser, sykehus og fotballag, kanskje med unntak av Fædrelandsvennen, har visse skrevne eller uskrevne spilleregler som de samler seg om. Det er ikke alltid disse øker avissalget, men av og til kan de likevel være nyttige. Når enkelte fotballag har 11 spillende trenere pluss reserver, og like mange pressetalsmenn, så blir det mye avispapir ut av det, men ikke nødvendigvis et bedre lag. Selv om hver og en er en «særdeles kompetent ansatt» med ytringsfrihet rotfestet i Grunnloven.Men spillereglene i en organisasjon er selvsagt et viktig moment når man velger om man vil søke jobb der, eller si opp. Jeg håper og tror at Sørlandets innbyggere setter pris på at Finn Holmer-Hoven, også i fremtiden, tar ansvaret for det som står i Fædrelandsvennen, mens Radiumhospitalet tar ansvaret for kvaliteten på den strålebehandling som gis til kreftpasientene i landsdelen.Finn Holmer-Hoven liker tydeligvis ikke at min arroganse og despotiske lederstil setter hans egen i skyggen, men er man Radiumhospitalets solkonge så er man Radiumhospitalets solkonge, uansett hvor «uformuende» man måtte være. Da er det bare å klamre seg til det håp som ligger i Prøysens ord om at «sola skin på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for alle!» Ha en fin sommer.Jan Vincents JohannessenDirektør Radiumhospitalet