KRISTIANSAND: — Den tragiske brannen lærte meg så mye om viktigheten av brannsikkerhet og trygghet. Det gjorde meg ekstra motivert for å være med på å skape trygghet hos dem som rammes av kreft, og til å bidra til at livene deres kan reddes, sier Alfred Hauge.Hele byen kjenner ham. Som primus motor og innsamlingsgeneral for Stråleaksjonen. Som markert hotelldirektør for Caledonien gjennom 25 år. Som ivrig syklist med hele Europa som reiserute.Alt henger sammen. Erfaringene fra hotellbrannen som tok 14 menneskeliv i september 1986 inspirerer ham i arbeidet for kreftrammede. Syklingen er et bilde på livsfilosofien hans:- Jeg vil ikke sette ned farten på livet. Livet må være i bruk. De gode dagene har noe med aktivitet å gjøre, erklærer Alfred Hauge.For Alfred er slettes ikke gammel, selv om han altså har passert 68 år:- Når du er 68 er det bare halvgått løp etter min mening. Så det er langt fram, fastslår den aktive pensjonisten. Gjenopplever brannen
Alfred Hauge har brukt livet til nå. Han har skapt noe for andre. Stråleaksjonen ville ikke blitt den samme uten Alfred. Ikke Caledonien heller. Som direktør helt fra begynnelsen i 1966 var han i høy grad «fødselshjelper» for byens nye storhotell. Han satte sitt preg på Caledonien gjennom nøyaktig 25 år i jobben. Men i 1991 sa arbeidglade Alfred til alles store overraskelse stopp og pensjonerte seg 60 år gammel. - 25 år på Caledonien, en brann og to fusjoner. Da hadde jeg igrunnen nok, da kunne andre overta, sier Hauge enkelt.Han forsikrer at han ikke vil være noen sjuende far i huset, men han er stadig innom hotellet for å prate med gamle kjente og «inspisere».- Når de fortsatt sier at det er mitt hotell, er jeg fornøyd, smiler Alfred.Men én livserfaring fra de 25 årene, skulle han gjerne vært foruten. 5. september 1986 vil Alfred Hauge alltid huske med gru. Da mistet 14 gjester på hotellet hans livet i brannen. Katastrofen sitter fremdeles i:- Jeg gjenopplever brannen hver gang jeg hører en sirene, sier Hauge åpenhjertig.Løsarbeider
Alfred Hauge har langtfra ligget på latsiden som pensjonist. Han var aktiv for NHO i EU-kampen. Han var driftssjef for Hafjelltoppen medielandsby under OL på Lillehammer.Og han har syklet gjennom det aller meste av Europa og tatt tusener på tusener av bilder fra sin ferd. Som alle vet kan det være en prøvelse og måtte gjennom andres lysbilder. Ikke så med Alfreds. Folk betaler til og med for å få se dem og høre Hauge fortelle om sine opplevelser.- Jeg tok bilder av broene jeg syklet over Donau på i Jugoslavia. Det kunne jeg ikke gjort i dag, for de broene er ikke mer, sier en tankefull Hauge.Han må alltid ha noe å henge fingrene i. Blant annet hjelper han i dag turistkontoret med å selge byhotellenes konferanse- og møtelokaler.- Men jeg er bare løsarbeider, altså. Jeg vil ikke ha noe fast nå. Jeg vil komme og gå som jeg vil, sier Hauge.Dumhet
I 1996 var det ikke nei i Alfreds munn da sykehusdirektøren headhuntet ham til å lede Stråleaksjonen, som skulle samle inn penger til en strålekanon til en ny enhet for behandling av kreftpasienter på VAS.Ledererfaring, entusiasme, medfølelse for andre, gode kontakter i næringslivet. Hauge var rette mann. Etter å ha samlet inn 12 millioner fra både øst og vest i Agder, har Hauge sikret seg nok en plass i Kristiansands lokalhistorie.- Jeg skjønte raskt at dette var en god sak. Det er godt å bidra til å hindre spredning av kreft. Det er forebyggende arbeid og trygghet for mennesker dette dreier seg om, sier Alfred Hauge.I tillegg til den skjerpede sansen for menneskers trygghet etter hotellbrannen, hentet han drivkraft fra rettferdigssansen sin:- Jeg syntes rett og slett det var så dumt at vi ikke hadde noe eget tilbud til kreftrammede i en landsdel der vi har mer kreft enn landsgjennomsnittet. Jeg tenkte at noe så dumt måtte vi gjøre noe med, sier han. Og utdyper:- Folk skulle ikke trenge å reise så langt som til Oslo for å få behandling. Hos dem som rammes av kreft skapes det trygghet av å kunne være i trygge hjemmeomgivelser med sin frykt. Det er så viktig og fornuftig at jeg er forbauset over at ingen har gjort noe konkret med det før nå, sier Hauge.Gøy å være i bruk
Han har overlatt også Stråleaksjonen til andre nå. Men denne uken ble han belønnet for innsatsen. Sammen med begge fylkesordførerne fikk han æren av å ta det første symbolske spadestikket på tomta der Stråleenheten skal vokse fram.- Jeg blir ydmyk overfor æren ved å få representere alle giverne. Men jeg må jo si at det er flott å se at det blir slike gode resultater av noe en har vært fødselshjelper for. Det gir en god følelse og et spesielt forhold til stråleenheten, slik det gjorde med Caledonien, sier en stolt Alfred Hauge. - Til slutt, Hauge, har dødsbrannen og engasjementet for kreftrammede fått deg til å tenke mye på døden?- Nei, jeg synes det er så gøy å være i bruk, jeg. Når vi dør, så dør vi. Når du er bare midtveis i livet, slik som jeg, da kan du ikke holde på med det der å være redd for slikt, mener Alfred Hauge.