Fretex er selve ikonet på gjenbruk i Norge, men merker nå økt konkurranse fra både misjon og renovasjon, som satser på gjenbruksbutikker.
– Vi får tilstrekkelig med varer, men kvaliteten er nedadgående fordi flere kjemper om det samme markedet, sier salgssjef Jack Jensen for Fretex vest-Norge.
Norsk Misjonsselskap har allerede mange bruktbutikker, og nå kaster også Indremisjonsforbundet seg inn på markedet.
Misjonen er med
– Dette er Norges første bruktbutikk i regi av Indremisjonsforbundet, sier dugnadsarbeider Frank Rott og kretsleder Torgeir Skrunes. Nylig åpnet de dørene til 190 kvm. salgsflate kloss inntil E 39 på Vigeland i Lindesnes.
Mens kristne organisasjoner tidligere hadde langt flere kvinneforeninger som heklet og strikket inn basarpenger, må de nå ty til andre supplementer i jakten på inntekter. Gjenbruk er en av de viktigste nøklene for å holde stand, eller håpe på økte inntekter til misjonen.
– Vi håper dette blir en viktig inntektskilde. Selv om det er mange bruktbutikker gjelder det bare å legge prisene lavt, mener Rott.
Hever ikke lønn
Felles for de kristne organisasjonenes bruktbutikker, er at frivillige "ansatte" ikke hever lønn. Og med en innkjøpspris på kroner null har de en økonomi som enhver bedriftsleder vil misunne dem.– Vi har mål om å etablere 50 butikker i Norge innen neste sommer. Per i dag har vi 44, sier Anne Margrete Seland, gjenbrukskonsulent i Norsk Misjonsselskap. Hun sier NMS i flere år har arbeidet for å etablere butikk i Mandal uten å lykkes.
– Det er ikke mengden varer det står på. Utfordringen er å få et egnet lokale og tilstrekkelig antall pådrivere som kan få med seg et tilstrekkelig antall pådrivere, sier Seland.
Like ved avfallsplassen i Mandal har Renovasjonsselskapet Maren åpnet Gjenbruksbutikken sammen med Mindus, attføringsbedriften som skal få folk tilbake i arbeidslivet.
– Vi åpnet midt i oktober, og allerede nå har vi solgt så mye at stort sett hele utstillingen er skiftet ut tre ganger, sier daglig leder Torunn Kraageland.
Absolutt moteriktig
– Å gå på gjenbruksbutikker og loppemarked er blitt en stor hobby, og smaken som utvikles ved å ha mye brukt kombinert med nytt er både kul og akseptert, hevder sosialantropolog og trendforsker Gunn Helen Øye.
Tidligere var loppemarkedet noe som trakk mennesker i en utfordrende økonomisk situasjon og etter hvert flere og flere ikke-etniske nordmenn. Dette har endret seg.
– De om nå drar på bruktbutikker, er unge nordmenn som er sterkt knyttet til en ideologi om gjenbruk, sier Øye.
– Gjenbruk er et storbyfenomen som har vart i mange år. Det kan virke som det kommer noe senere til Sørlandet, men jeg har ikke belegg for å si hvor mange år, poengterer hun