KRISTIANSAND: — Husker du hvordan det begynte?
— Det var at jeg så skolemusikken som gikk på gata hjemme og fikk lyst til å begynne. Det var drillpike som var høyest på rangstigen. Jeg syntes de var fine og flotte å se på. Jeg gikk jo og danset da jeg var liten, og i korps med drill kunne jeg gjøre begge deler.
— Og siden?
— Jeg har egentlig bare fortsatt siden den tid, for jeg synes det er så positivt å jobbe med unge. I korpset jobber man store og små sammen. Det er det som er så fint med skolemusikkorps.
Drillpikegenet
— Hva er det viktigste for å bli en god drillpike?
— Det er å ha takt og rytme i kroppen. Kroppsbeherskelse. Før var man veldig opptatt av utseende, men det er ikke slik nå.
— Du prøvde deg aldri på et instrument?
— Nei. Jeg kan steppe inn på stortromme, men ellers kan jeg ikke mye på den biten. Det var drillpike jeg skulle bli.
— Men du er vel rimelig god til å gå i takt?
— Det skulle jeg være! Jeg får beskjed når jeg går i byen av ungene: «Mamma du trenger ikke marsjere nå.» Jeg tror det ligger i kroppen. Det er sånn når man har holdt på så lenge.
Sprek 75-årsjubilant
— Hvordan skal så korpset feire sine 75 år?
— Vi skal ha jubileumskonsert i Kilden i november, det blir det store høydepunktet! Så hadde vi nettopp en sosial tur til Fårup, da var vi 75 barn og unge på dagstur uten instrumenter.
Spiller på Skolekorpsenes dag - uansett
— Men først er det skolekorpsenes dag?
— Det er en tradisjon som har vært siden 1988. Det er en dag hvor alle korpsene spiller på ulike steder i byen, og til slutt møtes man og spiller sammen som et kjempekorps. I år ble det avlyst, men da fløy jeg og én til i flint og sa: Dette er ikke aktuelt! Vi skal spille i byen! Så lørdag 1. juni møter vi sammen med Kristiansand skolemusikkorps. Vi skal virkelig vise oss fram.
— Men du. Hvor lenge kan man være drillpike, egentlig?
— Når du ser på meg, vokser man aldri fra det! Jeg får jo alltid høre at det er noen som ikke lærer å slutte i tide. Men dette er livet mitt. Jeg kan ikke tenke meg livet uten det.