KRISTIANSAND: — Jeg tror ikke mange er klar over hvilke omveltninger vi står overfor. Vind-, vann- og solenergi vil bli de store vinnerne, sier Nysted, og spår en hverdag dominert av fornybar energi i løpet av få år.
Han sier at det produseres én vindmølle i timen i Kina, at EU oppnår sine mål for solkraft allerede i 2015 – fem år før tiden – og at Tyskland innen 2022 har faset ut kjernekraften sin.
— Kraftsektoren må igjennom en storstilt omstilling fram mot 2020. Det vil bli en totalforandring, og forbrukerne vil merke det. Markedet vil bli mer globalt, og hvis du tror aktører som Los, Fjordkraft og Hafslund vil prege det, må du tro om igjen. Helt andre aktører vil dominere markedet enn i dag. Det vil bli en invasjon på leverandørsiden, sier Nysted – og kaster ut en tanke:
— Kanskje vil Google formidle strøm i fremtiden ...
Særlig det faktum at Kina satser tungt på fornybar energi, gjør at Nysted er sikker i sin sak:
— Kina tenker langsiktig, og bare i løpet av to år har det vært en utrolig utvikling innen vind- og solkraft. Og når Kina går den veien, sier Obama at USA må være med.
For mye energi
Nysted tror Norge, og særlig den sørligste landsdelen, er perfekt posisjonert i det nye energibildet.
— Norge er det eneste landet i verden som har for mye fornybar energi, og det må vi utnytte. Jeg tror Sørlandet ligger veldig godt an med sine store vannressurser og som transittområde, sier Nysted.
- Agder trenger oljeutvinning i Lofoten
Men dette kommer selvsagt ikke av seg selv, skal vi tro ham.— Bransjen må selv ta tak, og finne bærekraftige forretningsmodeller. Og så kan vi ikke vente i ti år med å sette i gang. Vi må gjøre det nå. Hvis ikke vil noen andre snart sitte ved roret, og høste fruktene.
Og så blir det visst ikke gratis heller ...
— Det må til en massiv oppgradering av strømnettet som vi ennå ikke har sett konturene av. Nettet har akutt hjerteinfarkt, og byr på store utfordringer. Vi er nødt til å ruste nettet for fremtiden. I Sør-Norge alene – og da snakker jeg om alt fra Oslo og Bergen og sørover – må det investeres 166 milliarder kroner fram mot 2020. Til sammenlikning ble det brukt 52 milliarder i perioden 2001-2009, sier Nysted.
Færre aktører
Som også spår at langt færre – og langt større – aktører vil tvinge seg fram i bransjen.
— I dag er det 335 kraft- og nettselskaper her i landet, men allerede i løpet av et par år vil vi se konturene av større selskaper. Jeg tror det vil starte i vest, sier Nysted, og ser for seg ned mot tre store aktører i Sør-Norge noen år fram i tid.
— Det ville vært en optimal situasjon, og gitt den nødvendige tyngde og effektivitet i selskapene. Aktørene må være store, for vi snakker om kompliserte prosesser som krever stor kompetanse, sier Nysted.
Nå håper han også at politikerne kjenner sin besøkelsestid, for det er mye som må på plass dersom Norge skal kunne innta en ledende rolle i den fornybare energihverdagen.— De som var til stede her i dag kom i hvert fall med svært positive signaler. Det er viktig at myndighetene legger til rette for denne restruktureringen, sier Nysted.
Krever ny energipolitikk
Fylkesordførerne setter som absolutt forutsetning for å delta i planene om å gjøre landet til et grønt batteri for EU at Agders interesser innen industri og lokalsamfunn blir ivaretatt.
— For oss i Agder er det en selvfølge at når vi har en klimavennlig naturressurs som er økonomisk verdifull, så må vi få muligheten til å utnytte den. Og skal vi det, må energi- og klimapolitikken endres. Da må også regionale interesser bli ivaretatt. Det er en absolutt forutsetning at rammevilkårene utformes slik at viktige regionale interesser som industri, natur og lokalsamfunn blir ivaretatt, sa Vest-Agders fylkesordfører Terje Damman (H) på NHOs årskonferanse torsdag.
Dette har fylkestingene i begge agderfylkene vedtatt som del av regionplanarbeidet. Agderpolitikerne vil gjerne bli Norges grønne batteri og utveksle strøm til EU, men under gitte forutsetninger.
— Klimainvesteringer som er samfunnsøkonomiske må gi verdier til dem som faktisk gjør investeringene. Det må ikke være slik at klimavennlige og samfunnsøkonomiske prosjekter ikke blir gjennomført fordi rammevilkårene ikke endrer seg. Dette gjelder investeringer innen nett, kabler, ny effekt og eventuelt ny pumpekraft, sa Damman.
— Derfor bør heller ikke industrien betale for den økte fraktutvekslingen, men heller bli gitt anledning til å utnytte det forventede overskuddet. Hvis vi skal påta oss oppgaven å bidra til å etablere et europeisk kraftsystem uten klimagassutslipp, må det bli utformet nye nasjonale klima- og energimål, understreket Damman.