KRISTIANSAND: — Jeg har ikke noen drøm om å fusjonere med Vennesla, men et mål om drive rasjonell forvaltning av et geografisk område, sier Høyres ordfører Arvid Grundekjøn i Kristiansand.

Nå snakker han ut om ineffektive møter, angriper ordførerkolleger, snakker om graut i politikken, og sier sin mening om antall politikere i Norge.

Kritikken

Tirsdag sang ordfører Torhild Bransdal ut mot Kristiansands nye politiske styre, etter at varaordfører Jørgen Kristiansen i Kristiansand gikk ut med ønske om et Stor-Kristiansand forrige fredag. Hun var slett ikke enig i ideen, og mente det nye Høyre/KrF-styret i Kristiansand bare brøytet seg vei.— Det finnes ikke dialog. Samarbeidet er satt mange, mange år tilbake, sa hun.

Onsdag fulgte ordførere fra Lillesand, Iveland, Birkenes og Songdalen opp.

— Grundekjøn er mindre raus enn forgjengerne. Kristiansand er mer lukket. Saken om belønningsmidler er dårlig håndtert. Grundekjøn er uerfaren, lød omkvedet.

- Ikke effektive nok

Det er på tide å ta heisen opp til øverste etasje til ordførerens, eller borgermesterens, som han liker å kalle seg, midlertidige kontor i Sandens-kvartalet i Kristiansand.

Arvid Grundekjøn har nå et halvt år bak seg om øverste politiske leder i Kristiansand. Han vil gjerne forklare seg. Han serverer kaffe og druer.

Jeg treffer ordførerne i nabokommunene oftere enn jeg treffer mine nære venner.

Vi går gjennom kritikken fra kollegene rundt Kristiansand. Men der hans kolleger savner inkluderende samtaler i felles fora, er Grundekjøns virkelighetsbeskrivelse som tatt fra en annen galakse.

— Altså, jeg treffer ordførerne i nabokommunene oftere enn jeg treffer mine nære venner. Vi har sju eller åtte møter i Knutepunkt Sørlandet i året. Dessuten har vi fire eller fem uformelle lunsjer sammen, senest på Myren gård tirsdag. Det er absolutt rom for den dialog man måtte ønske om alle temaer. Men jeg er opptatt av resultater vi får i forhold til anvendt tid. Jeg tror vi med fordel kan utøve selvkritikk på hva vi har oppnådd så langt. Vi er ikke effektive nok når vi treffes, sier Grundekjøn.

Jeg tror jo vi har altfor mange politikere i dette landet. Der er blitt næring for litt for mange, sier Arvid Grundekjøn. Foto: Reidar Kollstad

— Opptatt av saksinnholdet

- Kristiansand kritiseres for å være lukket?

— Jeg er opptatt av saksinnholdet, jeg er ikke opptatt av å karakterisere andre aktører i det politiske miljøet. Vi må analysere oss frem til de beste løsningene. Jeg er ikke opptatt av hvem som har rett, men hva som er rett for å nå målene. At noen føler det er mindre samarbeid nå enn tidligere, det er vanskelig for meg å vurdere.

- Du forholder deg ikke helt til kritikken nå..?

— At de sier jeg ikke er inkluderende nok, eller er stygg på håret eller samme hva de sier, hva skal jeg si til det liksom? Det er deres subjektive oppfatning. Da er vi tilbake til Kant, sier Grundekjøn.

Så ramser han opp hovedteser fra tysk, gresk og fransk filosofi på én, to og tre.

— Kant snakker om das ding an sich, das ding für mich, eller det gamle Hellas med homo mensura-satsen, at mennesket er alle tings mål, eller fransk filosofi med tout est relatif – alt er relativt. Alt forholder seg til en person her, Bransdal mener mener ditt og datt.

- Burde ikke være et sjokk

- Det kan vel oppfattes arrogant at du ikke kan forholde deg til hvordan andre ser på deg?

— Jeg må jo høre hva som er innholdet i kritikken. Det skulle liksom være sjokk at vi gikk imot rushtidsavgift. Men Høyre sa nei til rushtid i vårt program for 2010 og 2011. Det samme hadde Frp og KrF. Pensjonistpartiet sa det samme. Skulle vi snudd, måtte det kommet inn nye momenter. Det var det materielle. Så det prosessuelle: Først gikk Vest-Agder fylkeskommune ut i juni og sa nei til rushtidsavgift. Fylket satte ballen i spill, det kan du godt nevne, så ikke alle bare er sinte på oss, svarer Grundekjøn.For å repetere: Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa truet i fjor å holde igjen 60 belønningsmillioner til regionen, fordi fylket og Kristiansand sa nei til å innføre rushtidsavgift. Saken er ennå ikke avklart. Grundekjøn mener at fylket startet ballet ved å si nei, og at Kristiansand måtte svare da Kleppa truet med å trekke midlene. For da reagerte forretningsadvokaten i ordførerdressen.

Magre resultater

— Dette med upresise avtaler er også noe som er nytt når man kommer inn politikken. Det blir så mye graut. Da jeg leste gjennom avtalen, med min bakgrunn som advokat, står det ikke i avtalen at det skal innføres rushtidsavift. Det står restriktive tiltak, som for eksempel rushtidsavgift. Da departementet gikk hardt ut, syntes jeg vi hadde saklig grunn til å si at rushtid faktisk ikke sto i avtalen. I møtet innrømmet ministeren at det var ikke klar avtale på dette. Jeg spurte da hva som er restriktive tiltak, og hun at det er hva som vanskelig å gjennomføre politisk. Det er da jeg sier graut. Hvordan kan jeg forholde meg til en slik avtale?

- Opplever du at det blir for mye graut, for mye dill, i politikken?

— Jeg har ikke lyst til å gå for langt i det, men det er vel ikke mange sammenhenger hvor du kan oppleve så lange diskusjoner, med så mange mennesker involvert, med så magre resultater, sier Grundekjøn og ler.

Slår tilbake

Nabokommunene er såre og mener Kristiansand ikke burde sagt nei uten å spørre dem først. Men da blir Grundekjøn streng.— Belønningsavtalen er ikke mellom regionen og staten. Den er undertegnet av Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune på den ene siden, og staten ved Samferdselsdepartementet på den andre siden. Men Kristiansand er opptatt av å forankre og ha dialog med sine nabokommuner. Det som kan få tilslutning er bra. Og før vi tok vårt endelige standpunkt, så hadde vi det oppe i atp-utvalget (Areal- og transportplansamarbeidet er et organ for knutepunkt-kommunene samt begge fylkeskommunene. Også veivesenet og Agder Kollektivtrafikk er med, red. anm.)

— Men du kan godt anføre at vi da klart hadde flagget vårt syn. Vi hadde begynt å kjøre i en retning, men vi overkjørte dem ikke, sier Grundekjøn.

Effektivitet og fylke

Så til innholdet i diskusjonen, eller "det materielle", som Grundekjøn kaller det, om hvordan landsdelen skal drives.

Er du out of line i forhold til måltallene, må du ha corrective actions for å bringe det back on track.

— Når jeg går inn i en bedrift ser jeg på fire ting for å effektivisere den på en optimal måte. Det første er planprosesser, jeg synes det er bra med zero basebudgeting, altså at ingenting skal være i neste års budsjett bare fordi det var slik i fjor. Deretter skal virksomheten organiseres, så skal den måles underveis, og til sist har vi det som het aktiv kontroll. Er du out of line i forhold til måltallene, må du ha corrective actions for å bringe det back on track. Det tror jeg er en fin måte å nærme seg ting på, sier Grundekjøn, før han legger til:

— Så må du i politikken har respekt og gi rom for politisk kontroll. Det er ikke alltid sånn at det mest rasjonelle får nødvendig oppslutning, som vi så i debatten om skolestrukturen. Men man må ha sitt egen syn på hva som er riktig, men så får en heller se politiske realiteter i øynene, alt lar seg ikke gjennomføre. Så tror jeg at… nei, jeg tror ikke jeg vil ha det i avisen.. jeg tror jeg må ha litt mer kaffe, sier Grundekjøn.

Han skjenker i, og fortsetter:

— En rasjonell forvaltningsstruktur er når du får mest for skattekronene. Jeg har respekt for mye i fylkeskommunen, men jeg har blitt styrket i troen på at det er et unødvendig forvaltningsnivå. Videregående skoler kunne kommunene tatt bedre hånd om, med bedre oppfølging og kommunikasjon. Sykehusene er tatt over at staten, og disse veigreiene kunne vi håndtert. Det skjer en høy grad av dublering av kompetanse både innenfor miljø og samferdsel. Om vi slo det sammen, ville vi fått muligheten for noe rasjonalisering, og mer samlet kompetanse.

Smelte sammen

— Vi burde tatt sektor for sektor i Knutepunkt Sørlandet, og sett hvilke områder vi kunne laget en mer effektiv forvaltning. Arne Thomassen er god og klar på felles byggesaksavdeling. Vi har allerede felles brann og redning. Så tror jeg vi kunnet hatt et felles interkommunalt selskap innenfor helse og sosial og spesialpedagogikk og alle disse funksjonene som kommer med samhandlingsreformen.- Men dette tenker jeg er mellomstadier. Etter hvert tror jeg alle parter vil se at det er mye å hente, og dette vil bli en naturlig prosess.

- Hva da?

— Det er ikke noen drøm om Stor-Kristiansand, men hvis vi åpner slike prosesser, tror jeg vi vil erfare at det er i befolkningens interesser med sterkere og bedre kompetansemiljøer og rimeligere drift.

- Du er redd for å si det rett ut?

Så er jeg i tvil om Vennesla og andre vil se lyset,eller om du trenger en sentral dytt

— Jeg kan ikke si det rett ut, for da blir Torhild sur... Har du lest det lykkelige valg? Der sier stortingsmann Celius at det gjelder å finne formuleringer som ligger mellom nesten noe og slett ingen ting. Men etter hvert tror jeg alle parter vil se at det er mye å hente, og dette vil bli en naturlig prosess at de smelter sammen. Men det må ikke skje ved at den store oppfattes som en med egoistiske ambisjoner basert på å spise naboer. Men fordi fellesskapet, og mest sannsynlig med de små kommunene som de sterkeste pådriverne, finner ut at å smelte sammen tjener befolkningen og landsdelens interesser.

— Så er jeg i tvil om Vennesla og andre vil se lyset, eller om du trenger en sentral dytt, det kan være. Slår du sammen sju kommuner og fylke, er det klart at man sparer både personer og får sterkere og mer spesialisert kompetanse, om man samler IKT, byggesaker eller hva det skulle være, sier Grundekjøn.

Han viser til hva som skjedde med Posten og bankene.

— Jeg tror ikke folk kommer på besøk på rådhuset lenger i småkommuner, det er bedre å ha sentrale, sterke kompetansesentra. Se på banksektoren, man går ikke i banken for å betale regninger lenger. Man går ikke på postkontoret for sende vanlig brevpost. Det er mye å hente på å gjennomgå sånne strukturer, sier Grundekjøn.

For mange politikere

Dermed ville man også oppnådd et annet sentralt poeng for Grundekjøn.— Jeg tror jo vi har altfor mange politikere i dette landet. Det er en side ved kommuner og allslags små selskaper som skal fylles med styremedlemmer som skal komme fra politiske miljøer. Der er det blitt næring for litt for mange. Med færre politikere i en mer sentral struktur vil du få mye mer gjennomføringskraft hvis du vil nedbemanne en avdeling og tilføre mer til en annen, Du kunne få en litt mer oversiktig styring, og ikke bare slik at en passer på at det er nok mennesker i ethvert forvaltningssenter til at det er hyggelig å være der, hadde jeg nær sagt.

Før vi går ut av døren har han et lite sluttpoeng, for liksom å gni det inn.

— Du kan si at i mange kommuner i Norge kunne rådmannen styrt butikken uten mas fra politikerne, men det er jo litt passiv holdning til demokratiets kvaliteter, sier ordfører/borgermester Arvid Grundekjøn.