KRISTIANSAND: Ved siden av Andersens tilståelse blir DNA-bevisene mot de to tiltalte aktors viktigste kort under rettssaken. I tillegg til hårbeviset sitter politiet med DNA fra sædvæske som ble sikret under obduksjonen av drapsofrene.Baneheia-saken føyer seg inn i en rekke alvorlige kriminalsaker i inn— og utland de siste årene som er blitt oppklart som følge av revolusjonerende teknikker innenfor DNA-sporing. Ørsmå partikler av hud, hår, sæd, urin eller spytt på et åsted har gang på gang avslørt en gjerningsmann.Som bevismateriale har DNA-spor vist seg meget effektivt i retten. Men det har sine begrensninger. I Kristiansand byrett vil forsvareren for Viggo Kristiansen, Tore H. Pettersen, blant annet sette søkelyset mot DNA-bevisenes troverdighet.Håret på bakken

Et kjønnshår på skogbunnen i Baneheia der drapene skjedde. Så skjørt, så usynlig, og så lett å overse.Men politiets åstedsgranskere som var på stedet i dagene etter likfunnet, tok ingen sjanser. De spadde opp flere kvadratmeter av skogbunnen og sendte det til videre analyser i Oslo. Her ble jord, grus, barnåler, dyrehår og annet rusk og rask gjennomgått med lupe.Og sporgranskerne fra Kripos fant det de lette etter - spor fra et menneske, et menneskehår. For ekspertene på Rettsmedisinsk institutt var håret nok til å lage en DNA-profil på opphavsmannen.Med DNA-beviset i hånden kunne politiet plassere en gjerningsmann på drapsstedet. Det gjaldt bare å finne hårets eier. Jan Helge Andersen ble testet i første pulje av mulige mistenkte, og det ble full klaff.Konfrontert med DNA-beviset under politiavhøret, valgte Andersen å tilstå. Og i tilståelsen trakk han med kameraten, Viggo Kristiansen, som delaktig. Begge satt i klisteret.Usikkert

I dag er det ingen som våger å spå hva som ville blitt utfallet av saken dersom dette håret ikke var blitt funnet. Uten dette ville politiet stått uten et håndfast teknisk bevis på at minst en av de to hadde vært direkte på drapsstedet.Ville politiet hatt pågripelsesgrunnlag for Andersen og Kristiansen, uten hår-beviset?Dersom ja, ville Andersen ha tilstått uten å ha blitt konfrontert med et slikt bevis?Kunne påtalemyndigheten ha bygget en tiltale mot de to, dersom begge hadde holdt seg til den forklaringen de ifølge Andersen på forhånd hadde avtalt å gi. En forklaring som ga dem et gjensidig alibi for drapstidspunktet?Dette blir i dag ren spekulasjon. Men det kan neppe herske tvil om at etterforskningen av barnedrapssaken ville ha fått et helt annet, og lengre forløp, dersom politiet hadde oversett noe så lite som et menneskehår.DNA-detektivene

Barnedrapssaken i Kristiansand er ikke den første som er blitt oppklart takket være avansert mikrobiologi. På Rettsmedisinsk institutt i Oslo sitter sivilingeniør Bente Mevåg. Hun leder en gruppe på 13 DNA-«detektiver» som fant og analyserte DNA-sporene i Baneheia-saken.For Mevåg og alle de andre spesialistene på instituttet er Baneheia-saken bare en av en rekke alvorlige forbrytelser de må håndtere. I fjor fikk de 520 saker på bordet, halvparten dreier seg om vold, overgrep og drapssaker.- Vår utfordring ligger på flere plan. Først må vi finne det avgjørende spormaterialet i det vi får inn fra gjerningsstedet. Det kan være klær, jord eller andre ting. Deretter følger et komplisert arbeid med å isolere DNA og få fram en profil, sier Mevåg.Mevåg sier at alle på instituttet er klar over at den jobben de gjør, har stor betydning for dem som er involvert.- Vi har et stort ansvar, og må gjøre en god jobb. Våre undersøkelser kan føre til at folk blir dømt. Men for oss er det like viktig at DNA-funn også kan renvaske personer som er uskyldige.