— Kompostjord er den beste jorda. Alle bør egentlig ha en kompost hjemme i egen hage. Mannen bak Randesund Hagesenter, Morten Bragdø omtaler kompostjorden som om det skulle vært hans hjertebarn.
— Og for dem som skulle tro at den lukter, så er det ikke rett ikke noen søppelhaug, sier Bragdø.
Alt slags grønt avfall fra hagen kan brytes ned til jord igjen, og gi næring til nytt liv i hagen. Kompostering av hageavfall tar fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt avfallet er og hvor gode forhold komposten får. Bruk av kompost i hagen har mange positive effekter i tillegg til å være en jordforbedring.
Motstandsdyktige
— Og den ferdige komposten gjør underverker i hagen. I tillegg til å tilføre næring til jordens mikroorganismer, gjør den jorda mer tørkesterk, mindre sur og plantene mer motstandsdyktige mot sykdommer, sier Bragdø.
Kompostjord er svært levende jord som egner seg like godt i krukker som i bed.
— Det er den beste jorden som finnes, og her får plantene alt de trenger fra alle de levende mikroorganismene som lever i en god jord. Resultatet hvis du bruker kompostjord er at plantene dine blir kraftige og sunne, sier gartneren..
Det enkleste er å starte med hageavfallet. Alt av potteplanter, avskårne blomster, frukt og grønnsaker kan komposteres. Løv, tørt gress, kvister, og det du luker bort fra blomsterbedene blir god kompostjord.
En kompostbinge kan lages på ulike måter. Man kan enten lage den selv, eller kjøpe enkle byggesett for kompostbinger. Hageavfallet kan komposteres i en haug eller en åpen beholder. Haugen bør være omtrent en meter høy, en meter bred og så lang som nødvendig.
En åpen beholder kan være laget av tre, netting eller plast. Velg en type som gir masser av luft fra alle kanter. Da går komposteringen unna på et år. Bragdø anbefaler også å gi kompostbingen en sentral plassering i hagen slik at den blir brukt.
— Så er det lurt å plassere den på et skyggefullt sted. Direkte sollys vil tørke ut komposten, sier han.
Husk å vanne
Det første du gjør når du skal lage den din egen kompostbinge er å legge noen tykke greiner i bunnen av på kryss og tvers i bunnen av bingen. Dette fungerer som en ventilasjonskanal som gir luft til massen nedenfra.
— Da er den første jobben gjort, og man kan begynne å fylle bingen opp etter hvert, forklarer Bragdø, og legger samtidig til at det er viktig å vanne den regelmessig.
— Så dekker du til komposten med en presenning eller lokk. Har du problemer med å få den i gang, er det bare å lage en 20 centimeter stor ball av grønne blader, og plassere den godt ned i komposten.
Kompostering av hageavfall tar fra ett til flere år, avhengig av hvor grovt eller fint avfallet. Men dersom bingen er full etter ett år, anbefaler Morten Bragdø at du gjør et lite grep med komposten.
— Da graver du flere hull på toppen, fyller litt ekstra jord og fyller dem med planter. Gjerne grønnsaker som for eksempel squash. Ikke bare vil de gjøre komposten mer dekorativ, men røttene den vil være med på å forvitre jorden ytterligere slik at den er enda mer klar til bruk året etter, forklarer han.
Når du etter hvert skal begynne å bruke av kompostjorden er det viktig at du legger til side det som ikke er fullt ut omgjort til jord.