Hva tenker du om beskrivelsen av deg som regjeringens svakeste statsråd og om den massive kritikken om manglende miljøsatsing i statsbudsjettet?

— Andre får vurdere min innsats. Jeg ser meg selv som pådriver og klimakoordinator. Og når du ser på tiltakene på andre budsjetter, så mener jeg at jeg har lykkes. Mye av kritikken er som forventet, og den tar jeg med lave skuldre. Jeg er mest oppgitt over at kritikerne ikke ser helheten i vår klima- og miljøprofil. Alt for mange holder fast på silotenkningen. Vi har fått satsing på klima i de fleste departementene, og det er helt nødvendig for å lykkes med klimapolitikken.

Hva har du så langt oppnådd som minister?

— For et år siden var det mer klimaskepsis i opinionen, mens vi nå har tatt inn over oss at vi må gjøre noe. Dette skiftet har jeg bidratt til.

Hvordan har ditt første år som klima- og miljøminister vært?

— Hektisk, utrolig spennende og lærerikt.

Du kunne ikke så mye om klima da du ble utnevnt. Hva kan du nå?

— Det fins mer enn nok fagkunnskap i samfunnet. Min jobb som politiker er å være brobygger mellom fagmiljøene og samfunnet; å omsette fagkunnskap slik at jeg kan få med meg andre på omstillingene som trengs. Det har jeg sett som min oppgave.

Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?

— Jeg våkner ved seks-tida, leser Agderposten og Fædrelandsvennen digitalt for å holde meg oppdatert på det som skjer hjemme, spiser frokost og blir hentet 07.15 i sort bil til kontoret i Kongensgate til en 12-timers arbeidsøkt. Jeg er mye på farta, så det blir ikke mange oslodager. Jeg prøver å få en treningsøkt i departementet før jeg drar tilbake til statsrådleiligheten på Frogner, leser dokumenter, og legger meg ved 23-tiden for å få nok søvn. Jeg går ikke tur i Oslo, for PST vil helst ikke ha oss vimende rundt alene av sikkerhetsmessige grunner.

Blir du stresset av arbeidspresset?

— Jeg skjønte tidlig at for å bevare roen, er jeg nødt til å være til stede i nuet, konsentrert og fokusert på det jeg holder på med akkurat der og da og ikke tenke på det jeg gjorde for en time siden eller det jeg skal siden på dagen.

Hva er den største omkostningen?

— At jeg må melde meg ut av dagliglivet til familien min i Lillesand. I snitt er jeg hjemme tre av fire helger. Mottoet mitt er: «Jobb når du skal og nyt når du kan». Jeg vet at ting går bra hjemme, og bruker ikke krefter på å tenke på det. Jeg har to forskjellige liv der jeg skrur av og på en bryter. Den dagen jeg ikke evner å skru av og på, blir omkostningene for store. Da blir jeg dårlig på alt.

Liker du dette livet?

— Ja. Klart det er kjempespennende. Det er et kjempeprivilegium å få være statsråd og sitte så tett på det som skjer i regjeringskollegiet og internasjonalt.

Hvem stryker skjortene dine og vasker tøyet ditt?

— Det må jeg gjøre sjøl, men det hender ei venninne som trenger overnatting i Oslo stryker skjorter for meg i bytte. Av og til kommer min mor og gjør det også. Mat spiser jeg stort sett på jobb, så det blir mest knekkebrød, grønn te og salat i leiligheten.

Høyre har til nå ikke fremstått som et miljøfyrtårn blant partiene. Hva skyldes det?

— Det premisset godtar jeg ikke. Jeg var del av Unge Høyre fra 1989 som sto på som bare rakkeren for å få en offensiv miljøprofil i partiet, og vi fikk gjennomslag for det viktige prinsippet om at forurenser skal betale. Den gangen var oppmerksomheten rettet mot å få folk til å «plukke opp søpla si». Overgangen til å få en bredere klimaforståelse er nok kommet noe klarere fram de senere årene både i Høyre og i regjeringen.

Det virker som at Høyre andre steder i Norge er mer opptatt av klima- og miljøpolitikk enn Høyre i Kristiansand. Er dette riktig?

— Det er et enormt miljøengasjement i Høyre i Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo, med Høyre i spissen, har gjort en kjempejobb som andre norske byer har mye å lære av.

Hva er forskjellen på regjeringens og de rødgrønnes miljø- og klimapolitikk?

— At vi i større grad tar markedet i bruk. Vi bruker skatter og avgifter og samarbeider tett med næringslivet om teknologiutvikling og omstilling for et grønnere samfunn.

Hvilket utbytte fikk du av klimakonferansen i New York nylig?

— Jeg ble slått av hvor offensive land i Afrika, Asia og øystatene er blitt på klima og av hvor mange som tar på alvor å komme med sine utslippsforpliktelser innen 2015. Det var sterkt å oppleve 120 statsledere, flere hundre ministere og folk fra miljøbevegelser verden over samlet på ett sted for å diskutere de største utfordringene verden står overfor.

Det at jeg fikk delta på møter med de 17 største utslippslandene i verden, at jeg fikk oppleve engasjementet til afrikanske og asiatiske land og at jeg var ute og gikk klimamarsj i New Yorks gater viser den viktige rollen som Norge spiller som brobygger. Vi er eneste land som beveger oss på tvers på denne måten. Det er klart at dette gir meg personlig utbytte og tro på at vi er på riktig vei. Det gir meg personlig energi til å fortsette dette viktige arbeidet.

Har du tro på at verden kan holde seg innen to-gradersmålet for temperaturstigning?

— Ja, hvis vi nå får omsatt det som ligger i gode intensjoner og tanker verden over. Jeg opplever at det er større vilje til det nå enn det var i Warszawa i 2013. Det går fremover, og det kommer stadig flere eksempler på teknologiskift som gjør dette mulig. Jeg er utviklingsoptimist.

Er olje- og gassutvinning miljømessig bærekraftig?

— Vi kommer til å være avhengige av olje og gass i noen tiår framover, og norsk gass er mer miljøvennlig enn kull. Men i et lenger perspektiv må vi over på fornybar energi.

Ser du noen fare forbundet med at Sørlandet er så avhengig av oljeleverandørindustrien?

— Fordelen med det miljøet er at de har høykompetente fagmiljøer som raskt kan brukes i fornybar energi hvis en ser det komme. Det at landsdelen har satset så faglig tungt på mekatronikk, som kan brukes på andre områder enn i petroleumsindustrien, gjør at jeg ikke ser så mørkt på det.

Landsdelen er i tidligere tider blitt sittende igjen med gammel produksjonsmåte, i form av seil, da resten av verden gikk over til damp, og noe av det samme skiftet ser vi når vi framover skal gå fra olje og gass til fornybar energi. Hvis landsdelen ikke ser dette skiftet som er i ferd med å skje, er det bekymringsfullt.