KRISTIANSAND: — Prinsipielt mener jeg det ikke er riktig å holde dyr i fangenskap. Jeg har skjønt at en viktig oppgave er å bevare utrydningstruede arter, men jeg mener det ikke er et ansvar en kommersiell dyrepark skal ha, sier Guri Larsen til Fædrelandsvennen.

72-åringen er professor emeritus i kriminologi ved Universitetet i Oslo, og vant til å være i mindretall i Rådet for dyreetikk.

Hun representerer dyrevernorganisasjonene, og ville lukket porten til parken med én million årlig besøkende i morgen - om det var opp til henne.

Seks medlemmer av Rådet for dyreetikk ser hvordan jaktinstinktet til geparden trigges av løpestrengen: Fra høyre står Thomas Torgersen fra Havforskningsinstituttet, sekretær Kristian Ellingsen-Dalskau fra Veterinærinstituttet, Guri Larsen fra dyrevernorganisasjonene, Marit Bærøe fra Sjømat Norge, veterinærassistent Rikke Iduna Jansen og biolog Helene Axelsen (skjult) fra Dyreparken, Einar Frogner fra Norges Bondelag og Grete Bæverfjord fra matforskningsinstituttet Nofima. Foto: Vegard Damsgaard

I løpet av Dyreparkens 50 år har antall dyrearter økt fra 30 til 140. Professoren mener bevaring burde skjedd enda mer på dyrenes premisser, av ideelle organisasjoner i de landene de hører hjemme.

Ble uvel etter parkbesøk

— Har du vært i Kristiansand Dyrepark før?

Hele dagen gikk med for å diskutere og ta dyreholdet nærmere i øyesyn. Biolog Helene Axelsen opplyste at Dyreparken har 18 daglige dyrepresentasjoner i sommersesongen, og to utenom. Foto: Vegard Damsgaard

— Nei, bare i Europa. Jeg visste at denne parken er blant de bedre. Jeg har sett dyreparker i Ungarn og Tyskland hvor ville dyr sperres inne i bur med betong, og jeg var dårlig i lang tid etterpå. Det er et hav av forskjell til dette. Men jeg er forbauset over at savannen er såpass begrenset, den burde vært større, svarer Guri Larsen.Biolog Helene Axelsen i Dyreparken synes det er interessant å vise rundt en gruppe dyreinteresserte med svært ulike ståsted og standpunkter.

- Klart det er en etisk problemstilling å ha dyr i en dyrepark. Jeg mener det kan forsvares fordi vi jobber med bevaring av utrydningstruede arter og formidling av kunnskap om dyreartene, sier Axelsen til Fædrelandsvennen.

Når de har dyr til overs blir de forsøkt omplassert via den europeiske dyreparkforeningen. Avliving er ikke til å unngå, men for dyrepasserne er det viktigste at dyret har det godt mens det lever.

— Byttedyr brukes til mat for rovdyrene her hos oss, fortalte biologen til rådsmedlemmene.

Ute på savannen må sjiraffen stille seg bredbeint for å komme ned til drikkevannet. Foto: Vegard Damsgaard

Dyrets behovI undervisningsrommet vegg i vegg med gepardhuset fikk de nærkontakt med en velvoksen kongeboa.

— Det er ikke mye plass den har, kommenterer professor Larsen.

— Vi mener den har nok plass, og anlegget oppfyller kravet. Vi ser på hvilket behov hver enkelt art har, og for reptiler handler det mest om tilstrekkelig varme og fuktighet, svarer Helene Axelsen.

Kristian Ellingsen-Dalskau fikk nærkontakt med en kongeboa, mens Marit Bærøe foreviger stunden. Foto: Vegard Damsgaard

Rådet for dyreetikk oppnevnes av Landbruks— og matdepartementet for tre år av gangen. - Vi jobber med en uttalelse om oppstalling og miljø for dyr, og ville ned og se hvordan de gjør det her. Det er veldig spennende å kikke «behind the scenes», mener sekretær Kristian Ellingsen-Dalskau.

Rådet har ingen prinsipiell holdning for eller imot dyreparker, men bryr seg om dyrenes ve og vel.

— Jeg er imponert over hvor opptatt de er av å omplassere overskuddsdyr. De har jo egne koordinatorer for hver dyreart, og jeg kan ikke skjønne hvordan de kan gjøre det på en bedre måte, sier sekretæren.

- Uproblematisk

Han har fått med seg kritikken etter at først kenguruflokken ble avlivet i 2013 og ble til mat, mens tigrene fikk servert en hodeløs sebra sist vår. Det fikk enkelte publikummere til å slakte parkens praksis.

— Rovdyr spiser andre dyr, det er helt naturlig. Det de gjorde synes jeg personlig er helt uproblematisk og riktig, sier Kristian Ellingsen-Dalskau, som til daglig er forsker ved Veterinærinstituttet i Oslo.

Slakteriet tar imot rundt 100 hester i året, som slaktes og blir dyrefôr. – Her skal du være i rimelig god form for å slippe levende fra det, sier Hans-Petter Westnes til rådsmedlemmene. Foto: Vegard Damsgaard

Det vil neppe komme noen kritisk uttalelse fra rådet etter besøket i Kristiansand. — Så de parkansatte beholder jobbene?

— Det synes jeg de fortjener.

Rådets sørlandsbesøk har vært planlagt en stund, og i dyreparkdirektør Per Arnstein Aamot sier at de er hjertelig velkomne - også de som helst så at parken forsvant i Grashavet.

- Vi har respekt for ulike syn. Jeg føler likevel vi gjør dette så skikkelig at jeg ikke er redd for å vise hvordan vi gjør det. Samtidig skal vi ikke være arrogante og si at vi ikke kan bli bedre, sier Aamot til Fædrelandsvennen.