— Jeg har aldri opplevd maken, og folk jeg snakker med har aldri opplevd maken. Du kan kaste sluken nesten hvor som helst og få fisk. Det er et himla liv i sjøen. Her i Bendiksbukta får folk mye, sier Grønberg, som regnes som ekspert på stangfiske.
Historisk mye sjøørret
De siste årene har vært helt unike hva gjelder sjøørret, bekrefter havforsker Tore Johannessen ved Havforskningsinstituttets stasjon i Flødevigen:
— Vi har aldri sett så mye sjøørret i havet siden vi begynte å måle i 1919, altså for snart 100 år siden. Det er dobbelt så mye sjøørret som på 1930-tallet, forrige gang det var mye, sier han.
På 70-tallet forsvant nesten sjøørreten. Det ble iverksatt tiltak. Særdeles viktig har vært rydding og rensing av bekker og vassdrag.— En rekke forurensingskilder, for eksempel silovann, er kraftig redusert. Gyteforholdene og oppvekstmulighetene er blitt gradvis bedre. Dette sammen med restriksjoner i fisket, gir nå resultater. Det er veldig moro med sjøørreten, sier Johannessen.
Sjøørret går høyt i vannet, den skal til elver og bekker og kommer ofte innover fjordene nær land. Den kan fiskes med sluk både fra båt og fra land. I sjøen er det fritt fiske med stang. I elver som Otra må du ha laksekort.
«Det koker i havet», har mange ropt i år. Det er store mengder sild og brisling i sjøen.
Ber folk komme seg på sjøen
— Her har vi ikke så gode målinger, men årets mengder var nok mer vanlige før. Vi er tilbake til de tilstandene vi hadde for 30-40 år tilbake. Det er moro når sildeyngelen jages langs land av fisk som jakter den fra undersiden. Da koker havet, og ovenfra kommer fugl, forteller havforsker Johannessen, som oppfordrer folk til å ta seg noen turer på sjøen for å se.
- Det er ikke uker med pålandsvind som fører mat og deretter fisk inn mot land?
— Nei, det har ingenting med det å gjøre. Det kommer av at det har vært gode næringsforhold for sildeyngelen langs hele Skagerrakkysten. Dette var vanligere før, sier Johannessen.
Gode nyheter om livet i Nordsjøen og Skagerrak har vært sjelden vare de siste årene, men i år er det altså så det syder i sjøen.
Lite torsk
For torskefisker som torsk, lyr og hvitting er det imidlertid bare trist.
— Vi har aldri målt så lite torskefisk som i årene etter 2000. Det har sannsynligvis sammenheng med dårlige næringsforhold. Torsken spiser plankton til den er omtrent ti centimeter stor. Det er den kritiske tiden. Det hjelper lite med mye sild, hvis ikke torsken overlever plankton-perioden, sier havforsker Johannessen.
Akkurat nå vil han heller glede seg over det uvanlig, yrende fiskelivet langs sørlandskysten.
Fisker Stein Grønberg mener forskerne er for pessimistiske om torsken.
— Østover er det lite, veldig lite. Men her rundt Kristiansand er det mye av torsk også. Mye flott fisk følger silde, brisling og tobis-stimene. For eksempel sei, sier han.