Håbrann har et imponerende tannsett med flere rekker tenner som kommer fram ettersom først rekke slites vekk i kampens hete.
Tennene er koniske og flate med glatte kanter, men har en ekstra mindre spiss på hver side.
Med dette tannsettet og den imponerende svømmekapasiteten, kan håbrannen jakte raske stimfisk som sild, makrell og taggmakrell, samt mange andre fiskearter og blekksprut.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Hvileløs jeger
Håbrann er vår største hurtigsvømmende rovhai, og den er i samme familie som den fryktede hvithaien. Utbredt langs det meste av norskekysten og i andre nordlige farvann, jakter den sild og makrell og andre fiskearter nær overflaten.
Imponerende, men harmløs for mennesker.
Nå trekker den ned i dypet
Håbrann kan bli vel 3 meter lang og 150-200 kg tung. Det er omtrent halvparten av størrelsen til hvithaien.
Normalt holder den til et stykke ute til havs der den kan opptre jaktende i eller nær overflaten. Om vinteren trekker den trolig dypere, til 200-700m dyp.
Torpedoformet kropp
Som alle aktive svømmere har den konisk snute, torpedoformet og klumpete kropp, stor hale og horisontale kjøler langs den flattrykte halerota.
Imponerende, men harmløs.
Ryggsiden er blågrå, buken kremhvit, og finnene er lyse i ytterkantene.
Fargen på buk og rygg sikrer at den er lite synlig både nedenfra og ovenfra — det er et karakteristisk trekk den deler med mange aktive svømmere som lever relativt nær havoverflaten.
30 år gammel
Hannene, som normalt er noe større enn hunnene, blir kjønnsmodne som 4-5 åringer, hunnene et år eller to seinere. Da er de om lag 1,5m lange.
Derfor brenner brennmaneten deg
Håbrann har små kull og er dermed ikke særlig produktiv sammenliknet med de fleste andre fisk.
Det antas at håbrann kan bli om lag 30 år gammel.
Som kalvekjøtt?
Allerede fra 1920-årene drev norske fiskere håbrannfiske med fløytline med store kroker og agn, og fisket foregikk i Nordsjøen-Skagerrak, ved Shetland-Orknøyene og langs Vestlandet.
Årlig norsk fangst var i 1960-årene mellom 1000 og 2000 tonn, en kort periode på 1930-tallet nær 4000 tonn. Fra 1970 og utover falt landingene raskt til lave nivå, og dette spennende fiskeriet er nå bortimot en saga blott.
Håbrann er en delikatesse, og kjøttet sammenliknes med kalvekjøtt. Men det er ingen tradisjon for å spise håbrann i Norge, så norske fangster ble eksportert til mellom-Europa hvor kjøttet var ettertraktet. Leveren ble i noen grad brukt til tranproduksjon, og skinnet kunne garves til lær.
Trolig medvirket fisket til kraftig nedgang i tallrikheten, og håbrann står på internasjonale lister over truede eller sårbare dyrearter, og den er nå totalfredet i Norge og EU.
Levedyktig håbrann tatt som bifangst eller i fritidsfiske skal slippes fri.