På gulvet i eneboligen i Arendal sitter Wenche Irene Bergerud Nygaard og legger puslespill med datteren Maren på 3 ½. Ytterdøren går opp, og inn løper Elisabeth på seks år fra skolen, gledestrålende med markblomster til mamma i hendene. Det er 60-talls idyll over hele linjen.
Klokken er to – dagen har forløpt fredelig hjemme etter at mannen Øyvind gikk på jobb grytidlig, og Wenche Irene og Maren fulgte storesøster til skolen.
— Jeg ble alene da sønnen min fra første ekteskap var ett år, og vet hva det er å jobbe fullt med småbarn, sier Bergerud Nygaard mens hun plukker frem en pose med fiskekaker fra fryseren og setter over poteter.
- Jeg savner ikke å jobbe
— Jeg gjør akkurat det jeg har lyst til, og savner ikke å jobbe. Dette har vært mitt valg, og mannen min var enig i at jeg skulle fortsette å være hjemme etter at Elisabeth ble født, sier hun. - Flere burde gjøre som jeg!
— Det kan kanskje bli litt lite «voksenkontakt» for meg i løpet av dagen, men vi går i Åpen barnehage med andre mødre og barn to–tre ganger i uken.
På det ferdig dekkede kjøkkenbordet står hvitveis. Og der dukker sønnen Alexander på 12 også opp. Nå mangler bare far i huset – han jobber som ingeniør i Agder Energi Vannkraft, har fleksitid og slutter tidlig for å få mer tid med familien.
Wenche Irene Bergerud Nygaard er utdannet barnevernspedagog, men har aldri tenkt på å gjøre yrkeskarrière.
— Jeg blir fryktelig provosert av forskerne som mener barnehage fra åtte til fem er løsningen for alle, sier hun mens hun steker fiskekaker og jentene løper til og fra og viser frem tegninger. – Hvis foreldrene er oppegående, tror jeg ikke det er skadelig for unger å være hjemme. For meg er likestilling å ha like muligheter til å velge, men alle må vel ikke velge likt?
- Det handler om verdivalg
Når pappa Øyvind kommer, er maten klar. For ham er det viktig at vise at det faktisk går an å klare seg på en inntekt i dagens samfunn. - Det handler om å prioritere, og om verdivalg, mener han, og bekrefter at familien har et kristent livssyn.
— Det er klart man må gi avkall på en del forbruksvarer og dyre ferier, men vi er allerede bortskjemt med for mange ting her i Norge. Jeg synes folk i liten grad undersøker muligheten for at én kan være hjemme, og tenker på hva de sparer på barnehageutgifter og SFO. Mange kjøper seg et dyrt hus med lån som krever to inntekter, og klager etterpå over at de har mye stress i hverdagen, sier han.
— Får du først barn, skal du vel ikke sette dem bort fra de er ett år gamle og la samfunnet ta ansvaret for dem?
Oslofamilie: Aldri vurdert å gå ned i stilling
I Oslo møter besøker vi familien Wulfsberg-Gamre som har valgt helt annerledes enn familien Bergerud Nygaard.
Klokken er halv fem og det er pappa Steinar Wulfsberg-Gamre som kommer først hjem denne ettermiddagen etter å ha hentet sønnen Torstein (6) på skolen og datteren Astrid (4) i barnehagen.
Torstein setter seg med lekser og Astrid får spille på Ipaden mens Steinar henter frem råvarer til hjemmelaget kjøttkakemiddag fra kjøleskapet.
Litt etterpå går det i døren, og mamma i huset, Johanne Wulfsberg-Gamre, fulltidsarbeidende i en lederstilling – som sin mann, kommer hjem.
Hun er avdelingsleder i bemanningsbyrået Adecco, og sier hun aldri har vurdert å gå varig ned i redusert stilling.
— Det opplever jeg egentlig ikke som et alternativ. Det føles som et helt naturlig valg å jobbe 100 prosent, vi har alltid gjort det, og de fleste vi kjenner gjør det. Dessuten trives jeg veldig godt med det, forteller hun.
- Kostnadene er for store
Men at det er hektisk, legger de ikke skjul på.
— Altså, vi har ikke skiftet til sommerdekk på bilen ennå, og vi er langt ut i mai uten at vi har klippet plenen. Og vi skulle nok begge ønsket at det var litt ryddigere her hjemme. Men noe må man ofre, og dette lever vi godt med, sier Steinar.
For at de skal få ukene til å gå opp må de legge detaljerte planer hver søndag, og det er harde prioriteringer. Men de har aldri vært i tvil om at de har truffet riktig valg.
— Vi ser jo at det kunne gjort hverdagen roligere hvis en av oss reduserte stillingen. Men vi mener kostnadene er for store. Det ville gått ut over lønn, pensjonskostnader og ikke minst karrièremulighetene, og det ønsker ingen av oss, sier Johanne.
Bra i barnehagen
Hun tror i tillegg at det gir mye positivt tilbake til familien at begge foreldrene føler at det de jobber med på dagtid er meningsfylt. Og hun er helt klar på at hun tror barna blir minst like godt ivaretatt i barnehagen de timene de er der, som de ville blitt hjemme på dagtid.
— Sannsynligvis bedre! Jeg frykter at jeg ville latt barne-TV stå på til langt utover morgenen, og her i gaten ville det ikke vært mange andre barn for dem å leke med. Så jeg tror de kommer veldig godt ut av det med det flotte pedagogiske opplegget de får i barnehagen og på skolen hver dag.
Men hun vil justere inntrykket av at alle fulltidsarbeidende foreldre leverer 7.30 og henter klokken 17. — Vi bytter på å hente og levere, og barna er stort sett i barnehagen og på skolen fra 8.30 til 16. Mitt inntrykk er at veldig mange andre gjør det samme. Mange har enten turnus eller muligheter til fleksibilitet, sier hun.
Heldige som trives i jobb
Johanne ønsker ikke å kritisere mødre som velger å jobbe redusert eller være helt hjemmeværende. Men hun synes det er merkelig at mange stiller opp 1950-60-tallsperioden som et ideal, den gangen det var vanlig at mor var hjemmeværende og familien kunne klare seg på bare én inntekt.
— Det var en veldig kort periode i historien hvor det var slik. Både før og etter har man vært avhengig av at begge foreldre jobbet, enten hjemme eller ute. Og jeg tror nok ikke noen lengter tilbake til tiden da mødrene var overlesset av arbeid hjemme og barna løp rundt uten tilsyn, sier hun.
- Du skulle ikke ønske at du hadde en hjemmeværende kone da, Steinar?
— Hehe, nei, absolutt ikke. Det at vi begge er så heldige å ha jobber vi trives i, gjør at vi har masse å snakke om når vi sees etter jobb. Vi er hverandres sparringpartnere, og jeg drømmer ikke om å ha en misfornøyd kone hjemme som lengter ut i verden, smiler han.
- Kan bli for mye av det gode
God tid til familien er bra - men det kan bli for mye av det gode, mener professor Ulla-Britt Lilleaas.
— Det er fordeler og ulemper ved begge disse to svært forskjellige måtene å ordne livet som småbarnsforeldre på. Familien med hjemmeværende mor vil oppleve mindre stress. Samtidig får moren svakere tilknytning til arbeidslivet, hun får ikke tjent opp pensjonspoeng og hun får mindre input og voksenkontakt, sier Ulla-Britt Lilleaas, en av forskerne bak rapporten Aftenposten omtalte lørdag. Hun er professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.
— I min tidligere forskning på tokarrière-familier sier noen av kvinnene at de synes det er ganske krevende både å gjøre karriere og ha to eller flere små barn. Samtidig sier disse karriereparene at de setter stor pris på arbeidet sitt og ikke egentlig vil bytte heller, forteller Lilleaas.
— Dere går ganske langt i å si at det er et problem for samfunnet at noen velger et annet liv enn "Oslo-modellen" med to utarbeidende foreldre i full tid og barn i barnehage?
— Det er rimelig godt dokumentert at flere unge havner utenfor - og for eksempel blir uføretrygdet i ung alder - blant dem som ikke har gått i barnehage, sier Lilleaas.