Det var hovedkonklusjonen etter at formannskapet onsdag i fem intense timer diskuterte byprofilering i regi av PR-rådgiver Hans Geelmuyden fra kommunikasjonsbyrået Geelmuyden.Kiese.

— De gamle grekerne sa at byluft gjør fri. Kan det hende at Kristiansand rett og slett har vokst litt ut av den gamle sørlandsdrakten? spurte Geelmuyden etter å ha lyttet til politikere som nå ønsker å sette næringsliv, forskning og kulturliv på bykartet.

PR-eksperten var invitert av ordfører Arvid Grundekjøn for å se på byen med kritiske briller:

— Selvfølgelig er det kjempefint å være kjent for sommer, sol, strand og Sabeltann. Det er mange som ikke er kjent for noe i det hele tatt! Poenget er om dere ikke også kan være kjent for noe mer, innledet Geelmuyden, og utfordret politikerne til å skape nye historier om Kristiansand.

Byen i 2024

— Det er ikke sikkert at Visit Sørlandet skal fortelle historien om Kristiansand. Det kan hende de heller vil snakke om et loft i Setesdalen. Jeg sier ikke dette for å kritisere Visit Sørlandet, men Kristiansand må ta kontroll over sin egen historiefortelling. Hvordan ønsker dere at Kristiansand ser ut i 2024? utfordret han.

LES OGSÅ:

Supplert av representanter fra næringslivet, Universitetet i Agder og byråkratiet, gjennomførte politikerne et gruppearbeid som munnet ut i et klart ønske om å framstå for omverdenen som en moderne og innovativ by.

Samtidig vil de bort fra elendighetsbeskrivelsene og pillestatistikken som stadig klistres til Agderfylkene, men som ikke gjelder Kristiansand.

— Vi oppleves som trege, introverte og ikke-likestilte, og får ikke fortalt historiene om teknologibedriftene og de spennende arbeidsplassene, sa Solveig Nilsen (V). Hun - og de fleste andre - etterlyste en sterkere identitet rundt Kristiansand:

— Vi må skille merkevaren Sørlandet og Kristiansand, sa Erik Daastøl Langeland (Ap).

— Vi må bli stolte av byen, sa Wiggo Lüchterath (KrF).

Gammel patriotisme

— I 2024 må Kristiansand være den ubestridte regionhovedstad. Det er mange som vil være det store lokomotivet, men Kristiansand må ære det store. Så vil det ha spin-offeffekt på andre, sa han.

— I dag er vi en storby preget av gammel patriotisme skapt på 50 og 60-tallet. En ting er at folk utenfra ikke kjenner til hva vi har å by på, mer bekymringsfullt er det at heller ikke våre egne innbyggere kjenner til at vi har bedrifter i verdensklasse. Dette har vi en stor oppgave i å formidle, sa Terje Næss (Ap).

LES OGSÅ:

Geelmuyden skal granske Kristiansands rykte

Etter å ha lyttet til politikerne, konkluderte Geelmuyden med at beskjedenhet er noe av det som forhindrer historiene om byens ekspansive næringsliv, spennende forskningsmiljøer og gode kulturliv i å bli fortalt:

— Mange av dere har trukket fram at Kristiansand har for lite mot. Det fine med den ressursen er at den er gratis, sa Geelmuyden som oppfordret politikerne til selv å ta debatten om byens profil:

— Jeg tror ikke Kristiansand kan annonsere seg til et riktigere omdømme. Man må kvitte seg med beskjedenheten som hindrer den gode historien. For å fortelle den må man dyrke motet.

- Vi kan være mer enn barnas by

— Vi må være bevisste på at vi kan være mer enn barnas by.

Det sier varaordfører Jørgen Kristiansen (KrF) til Fædrelandsvennen. Han mener også det er helt nødvendig at Kristiansand skaper en sterkere selvstendig profil:

— Jeg blir nesten sint når jeg gang på gang opplever at våre gode nøkkeltall på pillebruk, likestilling og rus blir dradd med i de dårligere tallene for resten av Agder, sier han.

Ordfører Arvid Grundekjøn (H) mener det er viktig at historien om Kristiansand som en ekspansiv, moderne by blir formidlet til de sentrale myndighetene:

— På infrastrukur har vi et investeringsbehov på 16-17 milliarder kroner. Da er det viktig at vi blir forstått som byen med de kvaliteter vi har definert her i dag, sier han.

Formannskapet vil i sitt neste møte ta stilling til veien videre med byprofileringen.