Vil stanse utslipp tilsvarende 6500 biler

Hvert av de fem skipene i havna forbruker rundt 3000 liter diesel i døgnet, og forurenser like mye som 1300 biler.

Det vil si 6500 biler til sammen.

— Det er ganske mye ja, et paradoks egentlig, så mye som vi forsøker å spare inn av utslipp på andre områder. Vi kommer til å ta saken opp i havnestyret tirsdag, sier havnestyreleder Pål Harv (H) til Fædrelandsvennen.

- Krever tilpasninger

Krisen i offshorenæringen fører til at mange fartøy søker havn for å vente på bedre vær og nye oppdrag.

I Kristiansand fordeles skipene på tre terminaler: Sentrum, Kongsgårdbukta og Korsvik. Der kan de bli liggende i opptil flere måneder.Ifølge havnedirektør Hallvard Aglen er det ikke hensiktsmessig å koble skip til landstrøm om det stadig er ute på små arbeidsoppdrag eller bytter kai.

— Å koble på landstrøm krever en del fysiske tilpasninger, det betyr at skip som skal ha dette bør ligge inne en viss tid. Vi jobber aktivt for å finne ut om det lar seg gjøre, og er om bord i fartøyene og spør om det kan være av interesse, påpeker Aglen.

Han sier de følger med på målinger av luftkvaliteten i Kristiansand, som ikke har samme utfordring som byer som Bergen og Oslo.

- Genererer aktivitet

- Betyr det at dere er komfortable med at fem skip ligger og forurenser i havna?

— Vi er opptatt av hvordan luftkvaliteten påvirkes, og at vi hele tiden ligger innenfor grenseverdiene. Dette utslippet rammes ikke av noe lovverk. Vi er også opptatt av at byens næringsliv får oppdrag. Når skipene ligger inne genererer det mye aktivitet. Dessuten har vi en mottaksplikt, påpeker havnedirektøren.

Ifølge Aglen var Kristiansand havn tidlig ute med landstrøm, noe som førte til at Color Line kunne koble Superspeed på nettet under en høytidelig seremoni i november 2014.

I tillegg til det skreddersydde Superspeed-anlegget har havna et mobilt landstrømanlegg i Kongsgårdbukta, men dette er ikke fullstendig tilpasset offshorefartøyene som nå ligger til kai.

— Skal kjempe for midler

Havna vurderer nå å søke Enova om støtte til et bedre tilpasset anlegg. Kostnaden kan bli på flere millioner kroner.

— Det er helt naturlig å henge seg på en søknad dit, og vi skal kjempe for å få midler. Det er stor enighet om at vi i størst mulig grad vil tilrettelegge for landstrøm, men det har en økonomisk konsekvens, sier Pål Harv. Han er skeptisk til å kreve tilkobling, om ikke skipene ønsker det selv. Da kan de søke seg til andre havner, og byens næringsliv mister oppdrag.

Siem Offshore i Kristiansand eier to av skipene i havna. De forklarer at motoren, i mangel av landstrøm, holdes i gang for å varme opp skipet for mannskapet.

— Det er selvfølgelig ikke heldig. Vi har heller ikke noe spesielt ønske om å ligge til kai nær sentrum, men ofte er det ikke andre alternativer, uttaler administrerende direktør Idar Hillersøy til NRK Sørlandet.

- Det er ikke bra

Miljøstiftelsen Bellona kjøper ikke havnas forklaring om at landstrøm er så arbeidskrevende at det kun egner seg for skip som ligger lenge til kai.

— Skipene har mannskap som kan gjøre jobben, så det går bra, sier seniorrådgiver Jan Kjetil Paulsen, med skipsfart som saksfelt.

Han mener et landstrømanlegg ikke betaler seg, men at det bør være en politisk prioritering av hensyn til utslipp av nitrogenoksider, som rammer den lokale luftkvaliteten, og klimagassen CO2. — Det er ikke bra, og jeg er forundret over at befolkningen aksepterer det. De må tørre å si fra, de også, uttaler Paulsen til Fædrelandsvennen.

Petter Benestad (V), nestleder i by- og miljøutvalget (tidligere byutviklingsstyret), har reist interpellasjon om saken til bystyremøtet 20. januar.

— På sikt bør alle skip som ligger ved havn ha landstrøm, det må være et klart mål. Det blir et lite paradoks når vi jobber med å få ned biltrafikken, og så ligger disse skipene og forurenser mer enn vi klarer å få redusert biltrafikken med masse tiltak, sier Benestad.

Går over på strøm fra i dag