AGDER: — Det høye antallet folkeavstemninger er et tegn på sterk motstand mot kommunesammenslåinger, for folkeavstemninger er i denne saken motstandernes våpen, sier professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Tor Bjørklund, til Fædrelandsvennen.

På landsbasis har om lag 200 kommunestyrer vedtatt å holde rådgivende folkeavstemning, og Bjørklund ser det som et tegn på at nei-folket står sterkt:

— I en undersøkelse fra 2015 der det ble spurt om kommunesammenslåinger, mente 72 prosent av de som er mot sammenslåing at det bør holdes folkeavstemning. Bare 39 prosent av tilhengerne sa det samme, forklarer Bjørklund.

Les også:

— Kan takke seg selv

— Man holder seg altså med prinsipper etter behov, det gjelder både velgere og politikere, sier professoren som har folkeavstemninger som spesialfelt. Han mener Høyre kan takke seg selv hvis situasjonen blir ugrei for reformen:

Ordførerne i K5 med sin drømmekommune: Fra venstre Johnny Greibesland (Sp), Songdalen, Harald Furre (H), Kristiansand, Arne Thomassen (H), Lillesand, Astrid Hilde (Ap), Søgne og Anders Christiansen (Ap), Birkenes. Foto: Kjartan Bjelland

— Det politiske establishment er mot folkeavstemninger, men har likevel gitt grønt lys for dette. At det kan holdes folkeavstemning om kommunesammenslåinger skyldes et nokså sensasjonelt vedtak fra 1995, sier professoren.- Etter at Christiansen-utvalget la fram forslag til en drastisk sanering av små kommuner, fikk Senterpartiet gjennomslag for et vedtak om at kommunegrensene ikke kan endres uten at kommunestyret eller folket i valg har gitt sin tilslutning. Det ble støttet av Høyre, påpeker han.

Inndelingsloven som nå legges til grunn er riktignok en sterkt utvannet utgave av vedtaket fra 1995, den såkalte frivillighetslinjen.

Har du prøvd denne?

Bordet fanger

— Og har man først nevnt folkeavstemning, fanger bordet, og det er vanskelig å argumentere mot. Man kan ikke da begynne å hevde at folk egentlig er dypt konservative eller ikke forstår sitt eget beste, sier Bjørklund.

- Men er det ikke slik at det helst er motstanderne som går og stemmer?

- Fædrelandsvennens ringerunde blant formannskapsmedlemmene viser at det er stor usikkerhet rundt om i kommunene, sa Songdalens ordfører Johnny Greibesland til kommunalminister Jan Tore Sanner da han besøkte Kristiansand i januar. Foto: Kjartan Bjelland

— Det er en populær oppfatning, men styrken ved folkeavstemning er at alle får anledning til å stemme, og så kan jo de som sitter hjemme ha det så godt. - Bør politikerne følge rådet de får?

— I mange tilfeller vil det bli tolkingsproblemer fordi man blander opinionsundersøkelsens logikk inn i avstemningene ved å be folk velge mellom flere alternativer. Hvis ingen av dem får 50 prosent, hva er flertall da? Man må også vurdere valgdeltakelsen, og der finnes det ingen klare regler. Og ettersom folkeavstemninger bare er rådgivende blir det uansett opp til kommunestyret å fortolke resultatet, sier Tor Bjørklund.

— Men det ligger sterke føringer om at det som oppfattes som et vinnende alternativ skal tas på det største alvor, sier poengterer professoren.

Innbyggerundersøkelser

Og mens USA har sin «supertirsdag» der et stort antall delstater nominerer presidentkandidater, ligger 6. juni an til å bli «supermandag» i Agder-fylkene med hele åtte folkeavstemninger. I tillegg skal folk i Risør si sin mening 30. mai, mens Tvedestrand og Arendal i neste uke bestemmer seg for om de skal holde folkeavstemning. Gjerstad nøyer seg med innbyggerundersøkelser, noe de øvrige kommunene også gjennomfører i forkant av folkeavstemningene.

Audnedal holdt folkeavstemning allerede 15. februar. Med en valgdeltakelse på 65 prosent, sa 59 prosent da ja til «Lyngdal 3». Den avgjørelsen ble 7. mars torpedert da folket i Hægebostad sa nei. Der var valgdeltakelsen på 73 prosent, og 57 prosent var negative.

Uklart i Lindesnes

Ordfører i Lindesnes, Janne Fardal Kristoffersen,drøftet sin bekymring for Nye Lindesnes med Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner på Høyres landsmøte nylig. Foto: Kjetil Reite

Lindesnes har avholdt hele to folkeavstemninger, og situasjonen er fortsatt uklar etter at et flertall først gikk inn for sammenslåing, og deretter stemte mot det anbefalte forslaget, «Nye Lindesnes». Valgdeltakelsen var bare 40 prosent, og 57 prosent stemte for å stå alene. Det utgjør i realiteten om lag 22 prosent av velgerne, det samme antall som var negative til sammenslåing i en innbyggerundersøkelse. 62 prosent var da positive. Kommunestyret avgjør i slutten av mai hvordan de skal håndtere floken.

Ikke klart hvordan resultatet skal tolkes

Folk i Lillesand, Birkenes, Søgne og Songdalen får ulike spørsmål den 6. juni, og ordførerne vet ikke hvor mye svarene vil telle når kommunestyrene skal fatte sine endelige vedtak.

Det finnes det heller ingen regler som kan fortelle dem:

— I Norge er det ingen lovregulering rundt dette. Vi har bare en enkel bestemmelse i kommuneloven som sier at folkeavstemninger er tillatt, men den sier ingen ting om hvordan de skal settes opp eller tolkes. Det stilles heller ingen krav til deltagelse, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Jan Erling Klausen som forsker på kommunereformen.

De fem ordførerne signerer intensjonsavtalen for K5. Fra venstre Anders Christiansen (Ap), Birkenes, Johnny Greibesland (Sp), Songdalen, Harald Furre (H), Kristiansand, Astrid Hilde (Ap), Søgne og Arne Thomassen (H), Lillesand. Foto: Kjartan Bjelland

— En del steder der folkeavstemninger brukes systematisk, som Sveits og delstater i USA, er det klart regulert hvordan man skal sette opp spørsmål og tolke resultater slik at det ikke er tvil om utfallet. Men hvordan man i Norge skal tolke svar dersom det for eksempel blir lav valgdeltakelse, blir det opp til lokalpolitisk skjønn å avgjøre sier han.

Tre alternativer

— Hvis valgoppslutningen er god, og vi får et klart og tydelig råd, vil vi følge det, sier Songdalens ordfører Johnny Greibesland (Sp).

Der får innbyggerne tre alternativer: K1 - å fortsette alene, K2 - å slå seg sammen med Søgne, og K5 - alliansen som omfatter Søgne, Songdalen, Kristiansand, Lillesand og Birkenes.

Songdalens ordfører Johnny Greibesland (Sp) mener valgoppslutningen bør være over 50 prosent. Foto: Kjartan Bjelland

Greibesland mener valgoppslutningen bør være minst 50 prosent for at resultatet skal ha tyngde, men sier det nok vil være ulike oppfatninger i kommunestyret om dette. Hvis valgoppslutningen blir lav, er han usikker på hvilken vekt de bør legge på avstemningen:— Det kan jeg per dato ikke svare på, men vi må uansett koble det opp mot innbyggerundersøkelsen, sier han.

Resultatet av opinionsundersøkelsen de fem kommunene nå gjør blant 5200 innbyggere vil bli klart 23. mai.

— Dessuten må vi jo også se hvordan det går i Søgne, presiserer han.

Ingen fasit

Søgnes ordfører Astrid Hilde (Ap) har heller ingen fasit på hvordan mye folkeavstemningen skal veie:

Søgnes ordfører Astrid Hilde (Ap) oppfordrer alle til å gå og stemme. Foto: Sondre Steen Holvik

— Det kommer an på kommunestyret. Ap har sagt vi vil lytte til folket, men hvis avstemningen ikke er representativ blir det vanskelig, sier hun.Hun mener et slikt problem kan oppstå dersom valgoppslutningen er under 50 prosent.

— Vi har bedt om et råd, og jeg håper flest mulig går og stemmer. Men jeg har også fått tilbakemelding fra folk som ikke ønsker å stemme fordi de synes det er politikernes oppgave å avgjøre dette, og som mener det er ansvarsfraskrivelse holde folkeavstemning.

— Uansett må vi vurdere resultatet sammen med tall fra spørreundersøkelsen, sier hun.

Vanskelig nøtt

— Søgne er også veldig avhengig av Songdalen, sier Hilde, og tenker seg et scenario der Søgne velger K2 og Songdalen går for K5. — Da har vi en nøtt som blir vanskelig å knekke, fastslår hun.

Slike nøtter slipper de å knekke øst for Kristiansand, der innbyggerne i Lillesand og Birkenes bare skal forholde seg til K5, og får tre svaralternativer: ja, nei eller vet ikke.

Men heller ikke der gis det klar melding om hvor tungt resultatet skal telle:

— Det har vært litt diskusjon i de ulike partiene, men vi har ikke sagt noe spesifikt om det ennå, sier ordfører Anders Christiansen (Ap) i Birkenes. Også han betoner viktigheten av god valgoppslutning.

Ingen grense

Det samme gjør Lillesands ordfører Arne Thomassen (H), men på spørsmål om han vil sette en grense, svarer han:

- Oppslutningen bør være i nærheten av det vi har ved ordinære valg, sier Lillesand-ordfører, Arne Thomassen (H). Foto: ERLEND OLSBU

— Grense? Nei du, jeg av lært av Thorbjørn Jagland at man aldri skal sette en grense. Husker du 36,9? Men jeg har sagt til våre innbyggere at vi bør ha et oppmøte som er i nærheten av det vi har i Lillesand ved ordinære valg.Ved kommunevalget i 2015, var valgdeltakelsen 64,2 prosent, og Thomassen håper køen foran stemmeurnene blir lang 6. juni:

— Det er uhyre viktig at folk stemmer. Så må vi gjøre en totalvurdering der også innbyggerundersøkelsen teller, og jeg håper folk gir oss en så klar og tydelig beskjed at vi vet hva vi skal gjøre, sier han.

- Politikernes ansvar

— Det er politikernes ansvar å fatte avgjørelser. Vi har fått tillit i valg, og den tilliten må vi være voksne nok til å ivareta ved å fatte avgjørelser etter beste evne og skjønn.

Det sier Ap-politiker Trond Blattmann (Ap) i Kristiansand, der bystyret ikke ønsker å holde folkeavstemning.

- Det er alltid lurt å spørre folk før vi fatter de endelige avgjørelser, sier Trond Blattmann (Ap). Foto: Reidar Kollstad

— Men det er alltid lurt å spørre folk før vi fatter de endelige avgjørelser, og da er innbyggerundersøkelser et mye bedre verktøy. Du får mye mer kvalifiserte svar gjennom en slik omfattende undersøkelse enn en folkeavstemning med et enkelt ja-nei-spørsmål, sier han.- I Kristiansand spør vi 1600 personer, og det vil gi et representativt bilde, sier han.

- Du er selv en varm tilhenger av K5, hva gjør du hvis innbyggerundersøkelsen viser at flertallet er negativt?

— Vi skal ta svarene vi får på alvor, men uansett er det politikernes ansvar å fatte avgjørelser. Og det er lettere å ta avgjørelser som følge av relevante svar enn bare å tolke en folkeavstemning.

Vegårshei sa nei

Kommunestyret i Vegårshei bestemte tirsdag kveld å stanse reformarbeidet.

Det skjedde etter bare halvannen uke etter at ordfører Kirsten H. Myren (Sp) undertegnet intensjonsavtale for 5K-øst sammen med Arendal, Tvedestrand Risør og Gjerstad.

Avtalen ble forkastet med 12 (Frp, KrF og Sp) mot 9 (H og Ap) stemmer, og Myren stemte selv mot å gå videre:

— Vi mener det er best for Vegårshei å fortsette som selvstendig kommune, fordi tjenestene da blir bedre ivaretatt for våre innbyggere. Vi har også en innbyggerundersøkelse fra i høst i ryggen der 75 prosent sa nei til sammenslåing. Bare 13 prosent ønsket storkommune, sier Myren til Fædrelandsvennen.

- Hvorfor undertegnet du da intensjonsavtalen 7. april?

— Vi skulle legge fram en avtale for kommunestyret, og da var det viktig å sikre Vegårsheis interesser dersom det skule bli flertall for å gå videre.

Risørs ordfører Per Kristian Lunden (Ap) har vært forhandlingsleder for 5K-øst, og han sier de nå går videre med 4K-øst uten Vegårshei:

— Vi tar ut de punktene som angår Vegårshei og går videre med Arendal, Tvedestrand, Risør og Gjerstad, sier Lunden til Fædrelandsvennen.

— Hovedintensjonen i avtalen ligger fast, og nå konsentrerer vi oss kommunene langs E 18, sier han.