Ifølge leder Rita Takvam fikk Eg vel en bekymringsmelding fra foreldre til barn i nabolaget da det ble kjent at Jan Helge Andersen kunne søke om løslatelse i mai i fjor. Styret hadde deretter et møte med politiet og Konfliktrådet i Agder.
«Dette er noe som kommer til å forfølge oss langt inn i evigheten»
— De skisserte at det vi kunne gjøre var å stille opp i samtale med Jan Helge Andersen i regi av konfliktrådet, forutsatt at han kunne tenke seg å stille til en slik dialog, sier Takvam i en e-post til Fædrelandsvennen.
- Hva var målet deres?
— Vi i styret var villig til å gå inn i en dialog i regi av konfliktrådet, for om mulig å redusere usikkerhet og utrygghet. Vi har tro på en frivillig og åpen dialog om det som er vanskelig kan bidra til større trygghet for alle berørte parter, sier Takvam.
Etter møtet med politiet og konfliktrådet ble Takvam ringt opp av mor Berit Andersen.
— Hun var svært tydelig på at hun mislikte at velforeningen hadde tatt saken opp og utelukket at Jan Helge skulle ha noen form for dialog med styret i velforeningen. Slik styret så det i etterkant av denne samtalen var det ikke noe grunnlag for at vi skulle foreta oss noe videre i saken, sier Takvam.
- Hvordan opplever du at medlemmer av velet ser på permisjonene til Jan Helge Andersen?
— Drapene i Baneheia har forståelig gjort dypt inntrykk på den norske befolkning, og selvsagt ikke mindre inntrykk på oss som bor i nærområdet. At en av gjerningsmennene beveger seg i området der man lar barna sine vokse opp, vekker naturlig ulike tanker og følelser i oss. Men holdningen i styret er gjennomgående at vi forholder oss til den rettspraksisen vi har i dette landet. Vi vet at før eller seinere skal de som soner en fengselsdom tilbakeføres til samfunnet og ingen av oss er tjent med å dyrke fiendtlige holdninger, sier Rita Takvam.