— Hvorfor valgte du å sette i gang med massiv kampanjejournalistikk og sponse fakkeltoget for sykehuset i Flekkefjord?
— Fordi sykehuset i Flekkefjord er en av de viktigste institusjonene vi har, som skaper trygghet for 40.000 mennesker. 90 prosent av de sykdomstilfellene som lokalbefolkningen får kan kureres i Flekkefjord. De resterende 10 prosent reiser gjerne til Kristiansand for å få best mulig behandling der.
- Hva er det avispolitiske argumentet for dette brennende engasjementet?
Det er at Avisen Agder skal være limet og lupen i lokalsamfunnet. Vi er til daglig lupen – til stor irritasjon for mange. I denne saken ville vi være limet, og en pådriver for entusiasme og felles holdning for sykehussaken. Det er i tråd med mangeårige lokalavistradisjoner. Jeg kjøpte først 600 fakler, med avtale om tilbakelevering dersom ikke det kom så mange til fakkeltoget. Det ble 5000. - Hvilken betydning tror du kampanjejournalistikken får for avisens rolle som objektiv nyhetsformidler i lokalmiljøet?
— Det er stor forskjell på hva avisen mener på lederplass og hva vi skriver om på reportasjeplass. Alle sider i denne saken får komme til orde, og det at jeg har mening om hva som er riktig og galt er ikke annerledes enn det Fædrelandsvennen og Agderposten gjør.
- Hvis det finnes flekkefjæringer som er enige i sykehusets foreløpige anbefaling om å ha ett stort sykehus, kan de stole på at de får bred og objektiv informasjon i Avisen Agder?
— Ja, det kan de. For det er ikke noe særlig forskjell på å kjøpe fakler til aksjonen, enn det Fædrelandsvennen har gjort. Politisk redaktør Vidar Udjus var kjøpt og betalt av sykehusledelsen for å lede møtet i Ueneshallen. Kan vi stole på Fædrelandsvennen når han dagen etter støtter sykehusledelsens syn i saken? - Udjus fikk ikke fem øre for den jobben!
— Nei vel, men han gjorde i hvert fall en jobb for sykehusledelsen, det er opp til han om han vil drive dugnad for dem.
- Under møtet i Ueneshallen ble de foreløpige anbefalingene presentert. Var det noe du syntes hørtes klokt ut?
— Skal jeg være helt ærlig, så synes jeg ikke det. Vi bør ha tre sykehus i vår landsdel, slik som i dag. Så kan vi godt diskutere funksjonsfordelinger. Det finnes en gigantomaniholdning som jeg er livredd for. Når prosjektleder Per Torgersen ved Sørlandet sykehus åpner møtet med å si at vi i framtiden skal gå med en app som gir beskjed om at vi har hjerteinfarkt før vi skjønner det sjøl, det går bare ikke hjem hos folk. Jeg har ingen tro på at teknologi kan erstatte trygghet.
- Gigantomani, sier du. Også da dagens sykehus på Eg ble planlagt i 1979, ble daværende helsedirektør Torbjørn Mork anklaget for å bygge for stort. Nå er det for lite?
— Det er riktig, men det er ikke bygningskroppen og antall senger i og for seg jeg snakker om. Jeg snakker om dette å samle alt av kompetanse på ett sted. Hvis en virkelig skal ta den tanken helt ut, hvorfor ikke legge ned alt av akuttmottak og fødeavdelinger på Sørlandet, og sende alle til Oslo? Eller London? Eller New York?
Jeg synes sykehusledelsen går helt av skaftet. Egentlig burde kristiansandere gå sammen med flekkefjæringer i fakkeltog; fordi et nytt sykehus ikke blir på Eg. Det blir i Lillesand eller Arendal. Bare legg merke til at austegdene ikke har protestert i det hele tatt, det er fordi de er sikre på å få det store sykehuset der. Nei, her sover kristiansanderne i timen.
- Vil du fortsette å slåss for å beholde fødeavdeling og akuttfunksjon i Flekkefjord, selv om flekkefjæringene får bedre behandling i Kristiansand?
— De får ikke bedre behandling i Kristiansand, det er hele poenget. Når det ligger an til en risikofødsel sendes mor til Kristiansand, der det er større kompetanse og bedre utstyr, og det er helt greit. Det å føde er ingen sykdom, det er gjort i millioner av år på de rareste plasser.
- Hvor sannsynlig er det at dagens sykehusstruktur i Agder er den riktige for all framtid?
— Jeg mener i det store og det hele at den strukturen vi har i dag egentlig er ganske riktig. Det må ikke være mål for sykehuset å bli universitetssykehus, det finnes nok av dem, det er mye større kompetanse i Oslo, Trondheim og Bergen.
- Sykehusledelsen antyder at Flekkefjord sykehus kan bli erstattet med et regionalt helsesenter. Hva synes du om det?
— Det er bare tull, det er en utvidet legevakt, det er ikke det vi trenger.
- Hvordan ser du på framtiden for papirutgaven av Avisen Agder?
— I motsetning til mange andre store aviser holder den seg veldig godt, fordi den er lokalavis. Men forandring kommer til Agder også. Vi vurderer nå også å ta betaling på nett, i en modell som ligner på Fædrelandsvennens.
- Tror du dere lever lenger enn Fævennen?
— Folk har et nærere forhold til en lokalavis enn regionavisen – så ja. Samtidig må jeg jo si at Fævennen er i ferd med å bli en lokalavis for Kristiansand og omegn. Det er vel derfor dere støtter anbefalingen om ett sykehus i Agder ...
- Hvor lenge planlegger du å klamre deg til redaktørstolen?
— Jeg har ikke noen planer om å gå av, de må bære meg ut.
- Hvordan går det med røykingen?
— Det går fint, jeg røyker så mye jeg rekker, det er ikke et problem.
- Betrakter du forfengelighet som en dyd?
— Hva mener du med forfengelighet? Hvis du med det mener hvit skjorte og slips – så er det et greit arbeidsantrekk. Det er mye praktisk med slips.
- Hva da?
— For å tørke støv av brillene, for eksempel.
- Men du har vel brukt hvit skjorte og slips siden konfirmasjonen?
— Ikke fullt. På gymnaset var jeg med i Auf og der var uniformen slitte, hullete dongeribukser og fillete t-skjorter. Det irriterte meg – så som en protest stilte jeg med hvit skjorte og slips, og siden har det hengt ved.