KRISTIANSAND: — Når voksne anmelder grov vold eller seksuelle overgrep gjennomføres det avhør umiddelbart. Hvorfor må barn vente i uker og måneder? Det henger ikke på greip, sier Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies Stiftelse, til Fædrelandsvennen.
I 2012 tok det gjennomsnittlig 65 dager fra saker ble anmeldt til barna ble avhørt på barnehuset i Kristiansand. Dette skjer til tross for at loven som hovedregel krever at barn skal avhøres innen 14 dager etter anmeldelse om seksuelle overgrep.
Barna lider under formelle krav
— Mange er flinke til å hevde at barna er framtiden og våre viktigste borgere, men det gjenspeiles ikke i arbeidet for å hindre kriminalitet mot barn. Man svikter de mest sårbare i samfunnet, sier Austegard.
I dag kreves det tilstedeværelse av aktor, dommer og advokater når barn avhøres. Austegard mener kravet er unødvendig.
— Det viktigste er at barnet raskt blir avhørt slik at man sikrer best mulig informasjon og barnet slipper ventetiden, sier Austegard.
Hun får støtte av stortingsrepresentant Åse Michaelsen (Frp) som sitter i justiskomiteen på Stortinget.
— Det må være mulig å få avhørt barnet først og ta pårørende og mistenkte etterpå. Barna lider under dagens regelverk, mener Michaelsen.
- Altfor lett å bryte loven
Anne-Lise Farstad, leder ved Statens barnehus Kristiansand mener situasjon er uholdbar.— Det er altfor lett å bryte loven. Det får ingen konsekvenser for de ansvarlige. Det kan derimot få store konsekvenser for barna, sier Anne-Lise Farstad, leder ved Statens barnehus Kristiansand.
Hun sier det flere grunner til at tidsfristen brytes, men hevder ressursmangel i politiet er en viktig årsak.
— Politiet har gjerne ikke folk til å utføre avhør. I noen saker må det gjøres etterforskningsskritt i forkant. Dessuten skal det samles et team av aktører; dommere,advokater, aktor og avhører, sier Farstad.
- Dårligere rettssikkerhet
Både Justisdepartementet og Politidirektoratet har satt fokus på at tidsfristen for avhør av barn og psykisk utviklingshemmede stadig brytes. Samtlige politidistrikt i landet er bedt om redegjørelse.
— Rettssikkerheten for barn er dårligere enn for voksne. Det er uhørt at sakene ikke prioriteres og at barn venter i uker og måneder før de blir avhørt, sier Farstad.
82 av sakene i fjor omhandlet vold, mens 42 angikk seksuelle overgrep. Ifølge årsrapporten er ventetiden i voldssaker lenger enn ved seksuelle overgrep.
— Konsekvensen kan være at barnas troverdighet svekkes fordi de husker dårligere når det har gått noe tid. Dessuten er sannsynligheten for påvirkning langt større. Mange av disse barna lever under trusler, sier Farstad.
Får ikke snakke om overgrep
Flere barn som utsettes for vold og overgrep kvier seg for å fortelle om opplevelsene. Farstad mener det er en hån mot barna at de ikke får forklare seg når de først ønsker å snakke.— Dessuten lever familiene i et vakuum inntil dommeravhøret er foretatt. Foreldrene er usikre på hva de kan snakke med barna om fordi de ikke vil bli stilt til ansvar for å ha påvirket ungenes forklaring. I tillegg kan det være vanskelig å igangsette bearbeiding av vonde opplevelser, sier Farstad.
- Ikke tilfreds med situasjonen
Leder av avnittet for grov vold og seksuelle overgrep i Agder politidistrikt, Eva Marit Gaukstad, er ikke fornøyd med at tidsfristen stadig brytes.
— Vi er ikke tilfreds med situasjonen og ser kontinuerlig på hvordan vi kan forbedre oss i forhold til egne rutiner og organisering. At det i noen grad er et spørsmål om ressurser kan vi nok ikke se bort fra, sier Gaukstad.
Utfordringen er ofte gjøremål i forkant av at dommeravhør. Eksempelvis avhør av personer som kjenner barnet og personer barnet har åpnet seg for. Ved dommeravhør er det mange aktører det skal passe for. Dette kan også forsinke prosessen, mener Gaukstad.
— Politiet må ha tid til å legge en godplan for saken for å ivareta begge partene. Vi må sørge for at barnet er i sikkerhet samtidig som siktedes rettigheter ivaretas.
I Agder etterforskes seksuelle overgrepssaker på SO-teamet ved Felles kriminalenhet. Familievoldssaker etterforskes ute i driftsenhetene.
— I noen tilfeller kan det være vanskelig å fange opp sakene fordi etterforskerne jobber turnus og har lite folk å spille på. Det er også slik at man blir god på noe man øver mye på. På driftsenhetene jobber de med alle slags saker, slik at spisskompetansen på akkurat disse sakene ikke er mulig å oppnå, sier Gaukstad.