— Jeg kan vanskelig se for meg at innbyggerne i for eksempel Lillesand, Søgne eller Vennesla skulle ha noe å tjene på om kommunen deres blir en bydel i Kristiansand. For den jevne kristiansander vil det nok ikke bety så mye fra eller til om kommunen deres blir større i folketall og areal.
Det sier professor Bjarne Jensen som går for å være en av landets fremste kommune-eksperter. Han kan heller ikke se at det vil bety noe fra eller til om Kristiansand er Norges 5. eller 8. mest folkerike by verken økonomisk eller når det gjelder muligheten til å kunne tilby gode offentlige tjenester.
— Jeg oppfatter både Kristiansand og nabokommunene som veldrevne, og at innbyggerne her er relativt godt fornøyde med det offentlige tjenestetilbudet. Med dette som bakteppe bør en være temmelig sikker på innbyggerne får det enda bedre ved en sammenslåing, før en starter en omfattende sammenslåingsprosess.
Skeptisk til giftemål
Ordfører Torhild Bransdal (KrF) i Vennesla vil ikke fri til Kristiansand før det er grundig utredet og dokumentert at en fusjon vil være til det beste for innbyggerne hennes.
— Det er jo ellers ingen hemmelighet at jeg er skeptisk til kommunereformen, sier hun.
Varaordfører Helge Andresen (H) i Søgne mener det er for tidlig å konkludere med om kommunen vil være tjent med å slå seg sammen med Kristiansand eller for eksempel bare Songdalen.
— Det er tilbudet til våre innbyggere som vil avgjørende for hva jeg faller ned på. Sentrale spørsmål vil blant annet være om vi vil få beholde Søgnes velfungerende legevaktsordning eller det samme nivået som i dag på eiendomsskatten. Ellers er det jo litt spesielt at det er en tidligere rådmann i Kristiansand som går ut og advarer nabokommunene mot sammenslåing, sier han.
Smått er godt
Professoren mener det bør være et tankekors for alle som ivrer for sammenslåinger, at befolkningen i kommuner med få innbyggere jevnt over er mer fornøyde med kommunale tjenester og har større tillit til sine politikere enn de som bor i store byer. Bjarne Jensen trekker fram kommunene i Setesdal som eksempler på at den geografiske avstanden til kommunale tjenestetilbud kan bli for store ved kommunesammenslåinger. Han mener interkommunalt samarbeid fungerer utmerket og ved behov kan videreutvikles.
— Det hevdes at Norge har svært små kommuner sammenlignet med mange europeiske land, men det er faktisk ikke tilfelle. Når kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner ønsker å redusere antall kommuner fra dagens 428 til 100, vil norske kommuner i snitt bli Europas største både når det gjelder areal og folketall, sier Bjarne Jensen.
Folkeavstemming
— Jeg fraråder sørlandskommuner å starte prosesser med tanke på sammenslåing, før de spør sine egne innbyggere til råds. Slik jeg ser det bør folkeavstemming en så viktig sak avgjøres med folkeavstemming, sier Bjarne Jensen.
Han minner om at stortingsflertallet mener at sammenslåinger skal basere seg på frivillighet.
- Viktig å være stor
Ordfører i Kristiansand mener Bjarne Jensen overser gjennomslagskraften en storkommune på Sørlandet kan ha overfor staten.
— Knutepunkt Sørlandet har i dag behov for å investere 17 milliarder i infrastruktur, og jeg tror det overfor staten vil være lettere å få midler dersom vi beholder posisjonen som Norges 5. største by, og ikke dumper ned på 8. eller i verste fall 9. plass, sier Arvid Grundekjøn.
I motsetning til Bjarne Jensen tror Høyre-ordføreren at det er nabokommunene som har mest å tjene på en sammenslåing, ved at de kan ta ut stordriftsfordeler og lettere rekruttere nøkkelpersonell til større fagmiljøer.
— Når det gjelder frykten for sentralisering av tjenester og arbeidsplasser, så kan det løses ved at avdelinger flyttes ut eller legges til bydelene enten det er Randesund, Lillesand eller Søgne, sier Grundekjøn.
Han sier Knutepunkt Sørlandet-kommunene nå har startet utredningsarbeidet, for å finne fordeler og ulemper med en sammenslåing på alle områder. Først når dette arbeidet er ferdig er det tid for å konkludere.