KRISTIANSAND/FLEKKEFJORD: — Man kommer ikke nærmere tragedien enn dette, sier Kai Erland, kulturarbeider ved Stiftelsen Arkivet.

Han viser oss en redningsbøye som nylig ble levert på Stiftelsen Arkivet i Kristiansand.

— Bøyen er utrolig godt bevart. Den må ha blitt malt opp kort tid før båten ble senket, poengterer Erland.

Gammel tønne

Den røde redningsbøyen, som har fått påmalt navnet «Palatia» og stedsnavnet «Hamburg», representerer en av de største skipskatastrofene i norsk farvann gjennom tidende. Gjenstanden dukket nylig opp i ei sjøbu på Hidra i Flekkefjord.

— Vi kjøpte ei gammel sjøbu for to-tre år siden. Da jeg skulle rydde opp i bua i sommer, fant jeg denne redningsbøyen i bunnen av ei gammel tønne, forteller Oddvar Steinstø (71) til Fædrelandsvennen.

Det tyske fraktetskipet Palatia ble benyttet til transport av fanger under 2. verdenskrig. Det 114 meter lange skipet la ut fra havna i Kristiansand 21. oktober 1942 med kurs mot Polen. En torpedo fra et alliert fly senket skipet utenfor Lindesnes. Foto: Fædrelandsvennen

Da kona hans, Anne Serena Urstad Steinstø (69), gjorde et søk på internett, fant hun ut at bøyen tilhørte det tyske fangetransportskipet Palatia, som ble senket i 1942. — Det er jo en forferdelig katastrofe, kommenterer Oddvar Steinstø, som opplyser at redningsbøyen etter hvert vil bli stilt ut på Lindesnes fyrmuseum.

Over 1188 om bord

Det var i oktober 1942 at et alliert fly torpederte Palatia utenfor Lindesnes. Om bord i det 114 meter lange skipet befant det seg 1188 mennesker.

Skipet la ut fra havna i Kristiansand fredag 21. oktober, sammen med en ubåtjager. Et britisk Hamden-fly oppdaget Palatia og slapp en torpedo i vannet. Torpedoen suste rett inn i skipssiden bak maskinrommet og eksploderte. Etter 25 minutter gikk skipet ned.

Redningsbøyen som ble funnet på Hidra i Flekkefjord er i svært god stand. Om den har reddet liv, vil vi trolig aldri få svar på. Foto: Tormod Flem Vegge

955 omkom

Mannskapet på ubåtjageren prioriterte å redde tyskere da skipet sank. Fanger som forsøkte å holde seg fast i tyskere, som var i ferd med å bli reddet, ble skutt.

Totalt omkom 955 mennesker utenfor Lindesnes, deriblant 884 russiske krigsfanger, 70 tyskere og én norsk los, ifølge nyere historisk forskning.

Ukjent historie

Kai Erland fikk informasjon om skipskatastrofen i 1993, i forbindelse med at han var engasjert i en utstilling om russiske krigsfanger i regi av Sørlandets Krigsminneforening.

— På denne tiden var senkingen av Palatia en fullstendig ukjent sak for offentligheten. Det sto ingenting i historiebøkene om hendelsen, forteller han.

Minnesmerket "Pax" ble avduket ved Lindesnes fyr i 1997, og er til minne om de 955 menneskene som mistet livet da skipet Palatia ble senket under 2. verdenskrig. Monumentet består blant annet av en fugl og en minneplate med en inskripsjon på norsk, engelsk, russisk og tysk. Foto: Roar Greipsland

Fikk motstand

Erland ønsket å etablere et minnesmerke over katastrofen ved Lindenes fyr, men planene møtte motstand.

— Det ene departementet etter det andre avslo å støtte et minnesmerke. Det var først da jeg ba om økonomisk støtte fra hver enkelt kommune i Vest-Agder, samt at kongen sa ja til eventuelt å avduke et minnesmerke, at ting løsnet.

Kor med 986 sangere

- Hvorfor fikk du så mye motstand?

— Tyskerne ønsket å holde saken skjult, og de allierte ønsket ikke oppmerksomhet om tabben de gjorde da de senket skipet. Det var nok på grunn av etterdønninger etter den kalde krigen at motstanden vedvarte.

21. september 1997 ble minnesmerket «Pax», som betyr «fred» på latin, avduket av kong Harald. Under markeringen opptrådte et kor sammensatt av 986 mennesker, et symbol på det antall mennesker man da mente omkom i katastrofen.

— Det var en sterk markering, minnes Erland.