— Kristiansand kommune gjennomførte for noen år siden en stor arbeidsmiljøundersøkelse med rundt 1700 respondenter. Ingen, aboslutt ingen, svarte at sykefraværet de hadde hatt var relatert til akohol. Det er jo veldig bra hvis det er riktig, men det blir litt rart når en ny studie tyder på at oppimot 30 prosent av sykefraværet kan relateres til alkoholbruk, sier Haarr.

Folkehelseproblem

Tirsdag ble han tilsatt som kommunelege i Kristiansand på permanent basis.

Nå gyver han løs på det han mener er et av de to største problemområdene innen helsepolitikken: Sosiale ulikheter og alkohol.

— Alkoholbruken er den store elefanten i stua som ingen vil snakke om. Det er noe annet med røyking. Røykeloven har vært en glimrende holdningskampanje. De som røyker drives fra skanse til skanse. De er blitt til noen stakkars folk som stigmatiseres. Røyking er ikke noe stort folkehelseproblem i Norge lenger. Grunnen til at vi snakker om røyking er at det i stadig større grad oppleves som et "de andre-fenomen". Alkoholen derimot... Debatten rundt alkoholbruk er nesten fraværende, mener Haarr.

Ikke for å moralisere

Økt tilgang, økte tax-free kvoter og endret drikkemønster blant voksne er noen av årsakene til Haarrs bekymring.

— Jeg sier ikke dette for å være moralist. Senest tirsdag var jeg og kona ute på restaurant for å feire at jeg hadde fått ny jobb. Det var åtte retter og åtte forskjellige vintyper. På en tirsdag. Det var ikke slik før.

- Hvem er det du utfordrer?

— Arbeidsgivere. Fredagspilsen og det ukentlige vinlotteriet er to institusjoner som kommer fra arbeidslivet. Fastlegene må inn på et mye tidligere tidspunkt i forhold til sine pasienter og NAV bør også ha mer fokus på alkoholbruk i forhold til sine klienter, mener Haarr.

Les også: Noen glass fordi jeg fortjente det

Ikke så interessant med pris og tilgang

Den kommunale ruspolitiske handlingsplanen skal revideres om kort tid.

— Jeg håper alkoholproblematikken får den plassen den fortjener i den kommende handlingsplanen. Men det har vist seg å være vanskelig å få politisk gjennomslag når det gjelder begrensninger på alkoholkonsum. Vi bruker en del ressurser på dem som er i høyrisikogruppen med hensyn til alkoholbruk, men det virker som om vi ikke er så interessert i å gjøre noe med tilgjengelighet og pris, sier kommunelegen.

- Enkelte vil kanskje mene du trør inn i privatlivet. Hva tenker du om det?

— Dette handler ikke bare om dem som dør eller blir syke som en direkte konsekvens av alkoholbruk. Dette handler om familier og barn som rammes. Det handler også om at det i gjennomsnitt hver torsdag i sommer kommer inn åtte pasienter på legevakta som er der på grunn av overskjenking eller har pådratt seg andre alkoholrelaterte skader, sier Dagfinn Haarr.

Blir alkoholikere gjennom jobb

Ved avdelingen for rus- og avhengighetsbehandling i Kristiansand bekreftes kommunelegens budskap.

— Det er en del av våre pasienter som forteller om en jobb hvor det var vanlig å bruke alkohol i forbindelse med middager eller hvor de har jobbet lenge i utlandet. Det er snakk om mye alkohol over tid og en bruk som til slutt glir over i avhengighet, sier Turid Espegren som er overlege ved avrusningsposten i Kristiansand.

Hun opplever at pasientene kommer under behandling litt sent.

— Det er symptomatisk at mange først kommer i kontakt med oss dersom de har fått en advarsel på jobb, eller har mistet jobben, sier Espegren.

Overlegen har en fortid som fastlege. Fra sin egen hverdag vet hun at det kan være vanskelig å ta opp alkoholbruk med pasienter.

— Mitt inntrykk er at fastleger ikke har et godt nok fokus på pasientens alkoholbruk. Legene kan kanskje være redde for å mistenkeliggjøre, såre eller miste en god relasjon til en pasient, sier overlegen.