FARSUND: – Mange ungdommer lever sitt liv etter egne normer i egne miljøer. De kjenner ikke konsekvensene av sine handlinger, verken i trafikken, i forhold til rus eller vold, sier Salvesen.

”Alle andre unge bilførere vil nok registrere dommen, men ellers råkjøre som før

Andreas Bjørn Salvesen, advokatDenne uken har han forsvart en 19-åring fra Lyngdal som kappkjørte natt til 8. mai i fjor. Den unge mannen mistet kontrollen over bilen og krasjet i en annen bil, der Odd Einar Hovden omkom.

– Råkjører som før

Salvesen tror ikke dommen som vil komme, vil gjøre særlig inntrykk utover berørte parter og kretsen rundt.

– Alle andre unge bilførere vil nok registrere dommen, men ellers råkjøre som før. At en dom skal virke allmennpreventiv, er bare et argument som virker mellom jurister, sier Salvesen.

Han har liten tro på det holdningsskapende arbeidet som skjer gjennom nullvisjonsprosjektet for Farsund og Lyngdal.

– Ungdommene lever sitt eget liv med et eget språk gjennom sms, Facebook og msn. Her føler mange foreldre seg underlegne og føler at de ikke når egne barn. Derfor settes det ikke sterke nok grenser for ungdommene i trafikken, sier Salvesen.

Ta kontrollen

Han formaner voksne til å ta tilbake mer kontroll over barn og unge.

– Ungdommene setter seg bak rattet i svært raske og dermed farlige biler. Det bør vi ikke uten videre akseptere, sier advokaten.

Han mener politiet må ha flere sivile kontroller og reagere oftere.

– Dessuten bør det opprettes en egen «sladretelefon», der folk lett kan komme i kontakt med politiet når de ser noe klanderverdig, sier han.

Salvesen ønsker utredet muligheten til å installere fartslesere i biler, slik at man i ettertid kan lese av farten.

Kan ikke akseptere

Leder for nullvisjonsprosjektet, Ivar Damman, reagerer på Salvesens utsagn om at holdningsskapende arbeid ikke hjelper.

– Alternativet er å lene seg tilbake og si at ingenting nytter, påpeker Damman, som sier samfunnet ikke kan akseptere over 200 drepte i trafikken i året.

Han mener prosjektet gjennom snart åtte års arbeid har oppnådd mye i samarbeidet med Statens vegvesen.

– Flere bruker refleks, hjelm og bilbelte. Russebilulykkene er minimalisert i forhold til før, sier Damman.