VEVSTUE: Jernbanebroa er ikke helt som andre broer. Den innholder blant annet ei vevstue med 14 vever. Til venstre står veversken Jorunn Bruseth. Til høyre for henne stå driftstekniker Helge Rislå og brovedlikeholdsansvarlig Knut Asbjørn Koland i Statens vegvesen. Foto: Tore-Andr Baardsen
VANNSKADER: Brovedlikeholdsansvarlig Asbjørn Koland har funnet vannskader under Jernbanebroa. Vann fra veibanen har trukket igjennom betongen. -Vann og veisalt fra veibanen kan føre til at sementen vaskes ut, og at betongen blir som sand, forteller han. Foto: Tore-Andr Baardsen
UNDER BROA: Det er et liv under broa. Bak fasaden er det ulike aktiviteter. Foto: Tore-Andr Baardsen
Helge Rislå (til høyre), driftstekniker og vaktmester for Iss Eiendom, og Knut Asbjørn Koland, brovedlikeholdsansvarlig for Statens vegvesen, Foto: Tore-Andr Baardsen
Helge Rislå (til venstre), driftstekniker og vaktmester for Iss Eiendom, og Knut Asbjørn Koland, brovedlikeholdsansvarlig for Statens vegvesen, Foto: Tore-Andr Baardsen
Helge Rislå (til venstre), driftstekniker og vaktmester for Iss Eiendom, og Knut Asbjørn Koland, brovedlikeholdsansvarlig for Statens vegvesen, Foto: Tore-Andr Baardsen
jernbanebroa8.jpg Foto: Tore-Andr Baardsen

KRISTIANSAND: Veivesenets egen broekspert har sjekket tilstanden på Jernbanebroa. Vi ble med på inspeksjon.

— Vi har fått en del klager på lekkasjer i broa.

Det sier Knut Asbjørn Koland. Han er brovedlikeholdsansvarlig for Statens vegvesen. Koland har ansvar for vedlikeholdet av rundt 900 broer i Vest-Agder og er klar for å inspisere Jernbanebroa i Kristiansand, på oppdrag for Fædrelandsvennen.

- Kan spare en milliard

Gunnar E. Nøding, regiondirektør i Rom Eiendom, region sør/vest. Foto: Lars Hoen

12. september i år skrev vi at Gunnar E. Nøding , regiondirektør i Rom Eiendom, region sør/vest, ønsker å etablere fire felt på Jernbanebroa. Bakgrunnen er at Statens vegvesen planlegger å bygge ei ny firefelts bro mellom Vesterveien og Gartnerløkka. Den nye broa, til en milliard kroner, skal erstatte både Vesterveibroa og Jernbanebroa.— Det er ikke bare teknisk mulig å etablere fire felt på Jernbanebroa, men det er faktisk fullt mulig å gjøre det innenfor veinormalkravene, sa Nøding til Fædrelandsvennen. Han mener det er mulig å spare inn milliarden på tiltaket.

Statens vegvesen uttalte at det er plass til fire felt, men at Jernbanebroa er moden for utskifting. Prosjektleder Asbjørn Heieraas sa likevel at han var usikker på tilstanden til broa.

Sjekker for lekkasje

Sammen med Helge Rislå, driftstekniker og vaktmester for eiendommen, får vi tilgang til rom og garasjer under Jernbanebroa, som ble bygget på slutten av 1940-tallet. I enkelte av rommene er det synlige tegn på vannlekkasjer, men skadene ser ikke svært omfattende ut.

— På nye broer legges det fuktisolasjon under asfalten. Slik isolasjon mangler på Jernbanebroa. Dermed kan vann og veisalt trenger ned i betongen, noe som fører til at sementen i betongen, selve limet, løses opp og vaskes ut. Det kan føre til at betongen blir som sand, forteller Koland.

Må fjerne asfalten

— Mitt inntrykk er at det er vanskelig å få broa helt tett. Jeg tipper at de fleste lekkasjene har kommet gjennom fugene på broa, siden det kun er lekkasjer i visse rom, skyter vaktmester Rislå inn. Han har jobbet med broa i over 30 år, siden 1978. - Når det gjelder vannskader, så ser det jo ikke så aller verst ut, Koland?

— Det kan være større skader enn dem som er synlige. Totalskadene vil ikke kunne avdekkes før asfalten på brodekket fjernes, understreker Koland.

Vevstue og galleri

Vi går fra rom til rom i Jernbanebroa, som ikke er ei helt vanlig bro. Den innholder både kunstatelier og vesvstue med 14 vever. Vi treffer vever Jorunn Bruseth i vevstua, som benyttes av sju-åtte privatpersoner.

— Det må jo være rimeligere å legge fire felt på denne broa enn å rive de gamle broene, mener hun, før hun forteller om en avansert vev med 3000 tråder.

Konklusjonen

Koland mener at stålbjelkene til broa ser ok ut, men at bæreevnen må vurderes grundigere.

- Hva er konklusjonen etter inspeksjonen, Koland?

— Jeg vil ikke anbefale at broa blir en del av det nye veinettet. Jeg tror ikke denne broa kan stå i 100 år uten betydelig oppgradering og omfattende betongreparasjoner, sier Koland.

— Det ble fraktet en transformator på flere hundre tonn over Jernbanebroa for noen år siden, påpeker Rislå.

- Holder broa i 50 år da, Koland?

— Vi kan alltids få den til å holde i 50 år, men det vil også medføre betydelige vedlikeholdskostnader.

Glad i broa

- Er du glad i denne broa, Rislå?

— Jeg er glad i broa mi. Ja, jeg føler virkelig at dette er mi bro. Dette ei bro med både kunstatelier og vevkjerringer. Jernbanebroa er jo også porten til Kristiansand, smiler vaktmesteren.

Inspisert i 1995

I 1995 gjennomførte Sørlandskonsult en tilstandsanalyse av Jernbanebroa. I konklusjonen i tilstandsrapporten ble det slått fast at hovedbæresystemet var i god forfatning. Det ble understreket at det var en del lekkasjer ved fugene i broa, og at det var relativt mange skader i armeringen på utvendige vegger. Rapporten påpekte også at dårlig vedlikehold av broa, skapte et generelt dårlig inntrykk av tilstanden.

Etter tilstandsanalysen ble blant annet følgende utbedringer foretatt:

  • Reparasjon og maling av betongrekkverk.

  • Utskifting av broas fem asfaltfuger.

  • Utskifting av beskyttelsesskjerm på toppen av rekkverk (glasskjerm).

  • Utskifting av belysning.

  • Utbedringene ble utført av Statens vegvesen i 1996, og kostet da cirka 1,1 millioner kroner. I tillegg utførte også NSB en del reparasjoner av ytterveggene vendt mot jernbaneområdet.