Fristende å si: Gjør det sjøl!

– Når daglig leder av Kristiansand næringsforening sier at kommunen må støtte Sørf, er det fristende å si: Gjør det sjøl!

Arvid Grundekjøn har lagt bak seg sine første 75 dager som ordfører i landets femte største by. Læringskurven har vært bratt. Krangling med regjeringen om belønningsmidler ble avløst av en budsjettprosess som etter hvert handlet mest om turnestøtte for musikere i Kristiansand gjennom tiltaket Sørf. Det var under denne budsjettprosessen at Kristiansand næringsforening mente at turnetilskuddet var et kommunalt ansvar.

Gi og ta

– Næringslivet kan ikke sitte og kaste stein og si at kommunen må ta ansvar mens det selv krever lavere skatter og avgifter. Det næringslivet bidrar med, er ikke veldig overbevisende. Høyre ønsker å senke eiendomsskatten, redusere formueskatten og gi næringslivet en lavere skattebyrde. Hvis vi får dette til, er det naturlig at det private yter noe tilbake. Jeg ønsker å lette skattetrykket på privat innsats og samtidig stille krav. Det handler om å gi og ta, sier Grundekjøn.

President Kennedy

Ordføreren opplevde budsjettprosessen som et tankekors.

– Mange grupper sier at kommunen må gjøre mer for dem. Samspillet mellom det private ansvar og offentlig støtte er utfordrende. Jeg har lyst til å trekke fram president Kennedy som sa: «Ask not what the country can do for you. Ask what you can do for the country». Jeg savner litt av den holdningen.

Hvor går grensen?

Grundekjøn undrer seg over at så mange friske mennesker spør etter kommunal innsats. Sørf er nevnt. Vision skatehall er et annet eksempel som trekkes fram.

– Skatehallen er et flott tiltak for mange ungdommer som kanskje ikke fanges opp av andre fritidstilbud. Og den foreløpige evalueringen av Sørf viser at støtten er svært viktig for det lokale musikkmiljøet. Vi kan ikke fjerne støtten til positive miljøer som dette over natten, men vi må tørre å diskutere hvor grensen går for hva som er en kommunal oppgave, sier Grundekjøn.

Eldre skal prioriteres

Ordføreren er helt klar på en ting ved inngangen til et nytt år. De eldre skal få sin velfjortjente del av velferdskaken.

– Hvis vi sammenlikner oss med andre større byer, har de eldre i Kristiansand blitt underprioritert i mange år. Vi bruker 60–?70 millioner kroner mindre på denne gruppen av innbyggere enn gjennomsnittet i de andre byene. Blant annet er jeg meget oppsatt på at vi klarer å legge forholdene til rette for det nye Filadelfiasenteret som kommer på hjørnet av Elvegata og Dronningens gate. Det er spennende hvis vi får til et godt eldretilbud med gode omsorgsboliger midt i sentrum, sier Grundekjøn.

Ordføreren mener det er viktig å få alle tillatelser på plass for dette bygget neste år. Han mener det kan skape liv i Dronningens gate ved å legge ting til rette for eldre innbyggere i sentrum.

– De får gåavstand til Kilden og Odderøya. De får anledning til å bo midt i tjenestetilbudet. Og bygget er finansiert uten kommunal medvirkning. Det vil med andre ord ikke bli en økonomisk belastning for kommunen, sier 56-åringen.

Viktige ildsjeler

Noe av det som har gjort sterkest inntrykk på Grundekjøn etter han overtok som ordfører, er alt det frivillige arbeidet som blir lagt ned i Kristiansand.

– Jeg har delt ut noen få eksemplarer av Kongens fortjenstmedalje. En hadde bidratt til å samle inn 55 millioner kroner til barn og innsatte i Russland. En annen kunne skilte med 60 års innsats i rusomsorgen. Det er mange folk som er drevet av et eller annet.

Ordføreren peker på at kommunen etter hvert vil få dobbelt så mange innbyggere som har rundet 80 år.

– Da trenger vi de frivillige og ildsjelene som er villige til å gi av seg selv. Det holder ikke med oljemilliardene. Vi må se på hvordan vi kan få til et enda bedre samspill med de frivillige krefter, særlig innen omsorg og rusbehandling. Derfor har vi allerede bestilt en sak fra administrasjonen om hvordan man kan bruke private tilbud i enda større grad. Vi får mye for kronene gjennom institusjoner som Shalam, Blå Kors og Bymisjonen, sier Grundekjøn.

Professorater

Et annet område han mener må prioriteres i året som kommer, er en tettere kobling mellom næringsliv og utdanningsinstitusjoner. Næringslivslederen Grundekjøn har personlig erfaring fra samarbeid med universiteter i USA:

– Jeg ønsker å koble kompetansesentrene vi har her i byen opp mot næringslivet. Næringslivet trenger kompetanse. Utdanningsinstitusjonene trenger midler. Jeg mener begge kan nyte godt av hverandre.

Når kalenderåret 2012 er i gang, vil Grundekjøn forsøke å få samlet miljøer som UiA, BI og Oxford research sammen med næringslivet. Han mener alt ligger til rette for mer oppdragsforskning og såkalte «Chairs» eller gjesteprofessorater som det heter på norsk.

– Det er professorater som er finansiert av næringslivet. Jeg har sett en del av dette i praksis og mener det kan være en god ide også her.

Hard nøtt

29. februar 2012 lanserer samferdselsdepartementet de nye «bypakkene». Det er midler som skal brukes til å løse trafikkproblemene i de største byene. For Kristiansands del blir det spennende å se hva slags virkemidler som legges til grunn for at kommunene skal kunne motta midlene.

– Det går rykter om at innføring av rushtidsavgift er en forutsetning for at vi skal kunne motta disse midlene. Hvis det er riktig, må vi tenke nytt her også. Vi klarer oss ikke uten statlige midler. Men jeg må samtidig si at dersom staten krever at vi skal innføre rushtidsavgift, er det en kraftig undergraving av lokaldemokratiet.

– Men dere gikk jo til valg ved å love at dere ville avvise bruken av rushtidsavgift.

– Det velgerne våre stemte på, var at vi skulle være veldig tydelige og prinsipielle på at vi ikke ønsket rushtidsavgift. jeg tror ikke de stemte på en «selvmordspolitikk» som gjør at byen blir kvalt om 15 år. Jeg er sikker på at de ikke vil at vi skal si nei til halvannen milliard eller to, sier Grundekjøn.

Valget i høst ga et klart borgerlig flertall. Ordføreren leder et bystyre som mange mener har tatt en kraftig høyresving.

«Good corporate citizens»

– Det kan være nyttig med en ideologidebatt av og til. Vi i kommunen skal være tydelige på at vi har fullt ansvar for å ta vare på de svakeste. Deretter må vi legge til rette for at friske mennesker kan gjøre mer selv. I USA opererer de med uttrykket «Good corporate citizens» (Samfunnets støttespillere i næringslivet). Det er et uttrykk vi med fordel kan adoptere her hjemme, sier Arvid Grundekjøn.