VENNESLA: Hvor var du da Start rykket opp i 1959?

Vi blir stadig færre som kan si at vi var der.

Start slo Os 2-0 i den siste kvalifiseringskampen (scoringer av Johan Svennevig og Einar Ellingsen). Lund skolemusikkorps spilte også. Jeg var i Lunds kristelige guttemusikkorps (althorn). Vi spilte aldri på stadion. Det kan skyldes at kampene gikk på søndag – hviledagen var hellig.

På en festdag som denne – nok et opprykk — er det tid for å mimre – spesielt populært i min alder. Dessuten husker jeg best det som skjedde for "hundre år siden" og har glemt det som skjedde i "forrige uke". Men det er viktig ikke å bli historieløs.

En familie – tre generasjoner - knytter også sammen Start-epoken fra det første opprykk i 1959 til opprykket i 2012. Familien Mathisen.

Jespers bestefar Alf spilte i den historiske første sesongen i hovedserien for Start i 1959/1960. Pappa Svein ble dominerende fra 1970 og i 19 sesonger. Jesper fikk sin tippeligadebut mot Glimt i 2005 – 18 år gammel. Nå tar igjen 197 centimeter Jesper Mathisen steget opp blant de store.

Pannebåndet til Karsten

Jeg var ikke gamle poden da jeg var på stadion første gang. Vi snakker om midten av 50-tallet og noen år etter at Start ble slått ut av AIK Lund i cupen!

Donn var imidlertid laget mitt. Derbyet mot Start var på den tiden sesongens indrefilet – såkalt hatoppgjør. For oss var det tilsvarende Celtic-Rangers, Fenerbache-Galatasaray, Roma-Lazio, Vålerenga-Lillestrøm , Strømsgodset-Mjøndalen eller Sentrum mot Vindbjart!

I 1958/1959 sesongen ble Donn nummer to i landsdelsserien. Start vant suverent – ubeseiret og seier i kvalifiseringskampene mot Bryne og Os – klar for det som den gang var hovedserien. Da sa Start takk for følget til Donn – for alltid.

Jeg konvertere aldri til Start. Du kan skifte fruen, men ikke fotballag. Men det ble til at jeg flyttet de fleste av mine bokstaver om det som etter hvert er blitt landsdelens fotballstolthet.

Det var imidlertid en starter som fascinerte lille Moe – Karsten Johannessen, den gang jeg alltid lurte meg inn på stadion – smatt ned heia fra huset der eks-ordfører Wallevik bodde. Karsten hadde pannebånd – alltid forut for sin tid og flere ti år før Bruce Springsteen eller Sylvester Stallone fikk en image – nettopp på grunn av pannebånd. Dessuten var Karsten bombesikker straffeskytter – scoret to ganger i samme cupkamp mot Grane (1955) – mener han også var trener den gang.

I 1959 var det to avdelinger i hovedserien (åtte lag i hver avdeling). Det ble ingen Start-suksess – faktisk en fiasko. En seier (3-1 mot Greåker), tre uavgjort og ti tap) – rett ned.

Neste gang Start rykket opp fra 2. divisjon var våren 1969. Den gang ble det spilt høst/vår. Da spilte Grim skolemusikkorps.

Start slo i siste kampen Pors 4-0 (scoringer av Øyvind Oterholt (2), Odd Frivold og Thorleif Breidalen).

Cliff Richards "Congratulations" – andreplass i Grand Prix året før - ljomet ved garderobebygget.

Nå var fotball-Norge forlengst samlet til ett rike. Start slo Skeid 2-1 i åpningskampen i 1. divisjon (scoringer av Øyvind Oterholt og Thorleif Breidalen). Reidar Flaa kom på ukens lag i VG. Det var stas. Den gang ble vi stolte om folk fra landsdelen ble nevnt i hovedstadens aviser!

Hvilket musikkorps som spilte vet jeg ikke. Men det var garantert musikanter. For jeg husker at min sjef i Dagbladet Sørlandet, Egil Rosenløv – også kjent fra lokal-sport i NRK, alltid skrev – "musikken spilte best" – om Start hadde spilt dårlig!

Det gikk også "åt skogen" i det andre forsøket på å spise kirsebær med de store. Men akk så knepent – lik poengsum og lik målforskjell med Hødd, men de kom foran med flere scorede mål. De er kjent for å grafse til seg på Sunnmøre..

Kvammen og Mathisen

1973 innledet gullalderen – så langt og muligens "for ever" den beste perioden i klubbens historie.

Igjen var det Skeid (1-0) som fikk unngjelde i serieåpningen (straffespark av Odd Frivold, hvilken vidunderlig spiller, etter at Svein Mathisen var felt).

"Fagfolk" mente at den samme Mathisen kom til å bli gull verdt for Start. Jaggu fikk de rett.

Start spilte seg rett inn i norske fotballhjerter ti år før noen hadde hørt om makrellfotball. Den gang het det teknisk fotball.

Høydepunktet var seieren mot Viking i Stavanger 1-2 (scoringer Torstein Andersen og Gunnar Jonassen). Siddissene hadde inntil da vunnet 18 seriekamper på rad.

Jeg var der. Det var også Reidar Kvammen – og da snakker vi ikke om en novise i norsk fotball. Vikingen var sentral på bronselaget – 1936 for de historieløse. Han var den første i Skandinavia som passerte 50 landskamper og har fremdeles scoringsrekorden i Viking – 202 mål.

— Dere har nettopp laget den fineste kampen i Stavanger noensinne, sa Reidar Kvammen (59). Litt av en attest. Han hadde spilt mange kamper og sett enda flere.

Det skulle gå 15 år før nedturen – da hadde klubben sopt med seg to seriemesterskap og fem bronsemedaljer.

Men det ble en lynvisitt i fotballens bakgård. Kvalifiseringskampen mot Bryne for opprykk i 1988 i Stavanger ble en av de kampene jeg husker best. Start fikk låne hjemmegarderoben til Viking – det forteller muligens litt om forholdet til vennene helt i sør, men kanskje mest om forholdet til "fiendene" på Jæren. 3-1 seier (scoringer Sten Glenn Håberg, Totto Dahlum og selvmål).

Jeg var der. Det var også Reidar Kvammen. Nå var han blitt 74 år. Han hadde fått med seg at legenden Svein Mathisen ville legger opp etter 19-sesonger. Kvammen stod en drøy halvtime og ventet på at sørlendingene kom ut fra garderoben. Han ville ikke gå hjem før han hadde snakket med Mathisen og bedt ham ta ett år til.

Jeg hadde med meg sønnen (10 år) på denne jobben i Stavanger. På togturen hjem fra Stavanger var det ikke bare brusflasker den lille poden fikk se. Hvorfor jeg kom hjem med en av fotballstøvlene til Svein Mathisen vet jeg ikke!

1991 – tidenes kamp

Det gikk åtte år igjen før neste nedtur – 1996. I denne perioden var det potensial i laget til flere seriemesterskap – hvorfor det ikke skjedde får de som har mer peiling på stor ball enn jeg finne ut av.

1991 var muligens tidenes Start-årgang – med Myggen som hovmester, og da fikk vi i alle fall det jeg mener er tidenes kamp av de gule og svarte. Dagen etter sankthans – 5-0 mot Rosenborg. Åtte startere kom på "rundens lag" i VG (Claus Eftevaag, Pål Lydersen, Jørgen Hammarsland, Tore Løvland, Tommy Svindal Larsen, Erik Mykland, Morten Pettersen og Tore Andre'Dahlum). Det burde vært ni – med Dimitru Moraru. Keeperen som innførte en ny tidsregning for utspark, hadde to målgivende pasninger.

— Jeg kan ikke huske sist jeg så en så god seriekamp, sa en kar som het Drillo.

Norge slo samme året Italia med A-landslag (2-1) og U-landslag (6-0). Det var sju startere for Norge.

Scwellensattl og co.!

Fra 1996 til 2012 var det som å sitte i en av heisene fra bygda – Reber. Det har vært fem ganger opp og fem ganger ned mellom etasjene som betyr noe i fotball. Det har heller ikke manglet på heisførere (trenere). Det har vel vært femten stykker innom.

2002 er det svarteste kapittel. Det ble satt noen rekorder som det ikke er grunn til å være særlig stolt av:

11 poeng på 26 kamper – ingen har prestert dårligere. Færrest scorede mål – 21 mål på 26 kamper. Ingen har scoret færre mål. Og 0-7 mot Lillestrøm.

Det var heller ikke all verden Olsen og Hansen i lagoppstillingene. I året det var brattest husker jeg Jankulovski, Vencevicius, Benisius, Hakala, Tauriainen og ikke å forglemme Arnold Schwellensattl!

Start ble imidlertid snytt for sitt tredje seriemesterskap i 2005.

Stefan Bärlin var aldri offside!

Rykker Start ned igjen? Tar Start et nytt seriemesterskap?

Det som lever får se.