KRISTIANSAND TINGRETT:
-----DOM --— --- Avsagt: 17.02.2010
Saksnr: 09-194212MED-KISA/22
Rettens leder:
Tingrettsdommer Marit Thorvaldsen
Meddommere:
Malmfrid Nyborg Homme
Fredrik Langfeldt
Den offentlige påtalemyndighet
Politiadvokat Folke Åmlid, Politiadvokat Arne Kjønstad
mot
Arne Emil Skare, Advokat Sveinung Søndervik Johnsen
Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse
DOM
Arne Emil Skare, er født 18.04.1974 og bor i Leite, 4747 Valle.
Ved tiltalebeslutning utferdiget av Agder Statsadvokatembeter 12.11.2009 er han satt under tiltale ved Kristiansand tingrett for overtredelse av
Straffeloven § 171 nr 1
for mot bedre vitende for påtalemyndigheten å ha anmeldt en straffbar handling som ikke var forøvet, eller ha foretatt seg noe som tilsikter å vekke mistanke om at en slik er forøvet
**Grunnlag:
a)** Fredag 24. april 2009 kl. 08.30 på Prestegården i Valle meldte han til politiet at uvedkommende i løpet av natta hadde festet en side fra menighetsbladet Vegleiaren til nakkestøtta på passasjersiden på sin Ford Mondeo personbil med en kniv. Kniven var stukket gjennom et bilde hvor bl.a han selv var fotografert. Han hadde selv plassert kniven og bildet til nakkestøtta for å pretendere at han ble utsatt for en trussel.
Subsidiært: Straffeloven § 166 første ledd
for å ha avgitt falsk forklaring til noen offentlig myndighet i tilfelle hvor forklaringen var bestemt å avgi bevis
Grunnlag:
Til tid og sted som nevnt ovenfor opplyste han til politibetjent Rolf Erik Homme at journalist Ole Birger Lien hadde dukket opp på stedet etter et anonymt tips. Han gjentok forklaringen den 12. mai 2009 i avhør som vitne/fornærmet til politibetjent Tor Kasin - til tross for at han selv hadde varslet Ole Birger Lien om episoden som nevnt ovenfor. Forklaringen var bestemt til å avgi bevis.
b) Lørdag 6. juni 2009 ca kl. 09.20, ved Rotemo i Valle, fremstod han som skadet etter utforkjøring med sin Ford Mondeo personbil, til tross for at han selv hadde kappet av bremseslangene på tre av hjulene, alt for å pretendere at han var utsatt for en sabotasjehandling. På stedet fortalte han til lensmann Sigurd Langeid at utforkjøringen skyldtes bremsesvikt, og deretter i politiavhør av 8. juni 2009 til politiførstebetjent Tor Kasin at noen måtte ha sabotert bremsene hans. Han forklarte dette til tross for at det ikke medførte riktighet.
Saken innkom til Kristiansand tingrett 08.12.2009. Hovedforhandling ble holdt i Valle, kommunestyresalen 08. og 09.02.2010. Tiltalte møtte og erkjente seg ikke skyldig etter tiltalebeslutningen.
Retten mottok forklaring fra 9 vitner, og det ble foretatt slik dokumentasjon som framgår av rettsboken.
Aktor nedla slik påstand:
Tiltalte dømmes for 2 overtredelser av straffelovens § 171 nr. 1 til fengsel i 30 dager jfr strl. § 62 1.ledd, som i medhold av straffeloven §§ 52-54 gjøres betinget med en prøvetid på 2 år, samt en ubetinget bot på kr 25.000,-, subsidiært fengsel i 15 dager. Ved en eventuell soning av dommen tilkommer ha intet varetektsfradrag. Saksomkostninger jf strprl kap. 30 ilegges. Omkostningene fastsettes etter rettens skjønn.
Forsvareren nedla slik påstand:
Tiltalte frifinnes subsidiært behandles på mildeste måte.
Rettens merknader
Arne Emil Skare kom som nytilsatt sokneprest til Valle i 2007, første faste jobb etter avsluttede studier på Menighetsfakultetet i 2006. Familien, herunder ektefelle og to barn, bosatte seg på prestegården som ligger åpent til like overfor kirken midt i bygda, litt opp i det lett skrånende slettelandskapet. Tiltalte etterfulgte sokneprest Theis Salvesen som hadde vært der i 18 år.
Lensmannen i Valle mottok 26.08.08 anmeldelse fra tiltalte vedrørende to trusselbrev han forklarte å ha mottatt i postkassen på prestegården. I følge tiltalte må brevene ha vært lagt direkte i postkassen da de ifølge tiltalte selv ikke var frankert. Tiltalte hadde opplyst at konvoluttene var kastet utenfor kommunehuset, de kom ikke til rette.
I brevene er gjengitt tre stillingsannonser fra NAV vedrørende ledige embeter i Nord- Norge med et påtrykt tillegg som henviser til et skriftsted – Malaki 4.1 – der det blant annet sies at ”alle frekke og ugudelige” skal brennes. Brevene var dynket i tennvæske.
Tiltalte forklarte at han ble alvorlig skremt av disse brevene, han var også redd for brann. Hele familien dro til Oslo en uke, mens det ble montert brann- og innbruddsalarm i huset samt to lyskastere med sensorer som dekket hele tunet. Postkassen ble i følge tiltalte flyttet fra husets sidevegg til fronten like ved inngangsdøren slik at den kunne ses fra kjøkkenet. Det ble etablert vakthold rundt prestegården både av folk i menigheten og av tiltalte selv. I slutten av mars leverte tiltalte til lensmannen et nytt brev adressert til Soknepresten i Valle som tiltalte forklarte kom til prestekontoret 30.03.2009. Brevet var ikke frankert og oppført avsender var en ikke-eksisterende person. Konvolutten inneholdt en musematte merket ”Norsk Sykepleieforbund” samt utskrift av ”Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen”. Tekniske undersøkelser av det innleverte materiale gav intet resultat, med unntak av et ukjent dna på musematta.
Lensmannskontoret fikk den 24.04.2009 telefon fra tiltalte som meldte at uvedkommende i løpet av natten hadde festet en side fra menighetsbladet Vegleiaren med kniv på nakkestøtten til passasjersetet i bilen hans. Kniven var stukket gjennom et bilde hvor han selv var fotografert. Retten legger til grunn at tiltalte deretter ringte til journalist Lien i Setesdølen, som raskt kom til prestegården - før politiet. På spørsmål fra politibetjent Homme opplyste tiltalte at journalist Lien hadde kommet etter et anonymt tips, noe han gjentok i avhør den 12.05.2009 som vitne/fornærmet.
Før denne hendelsen forklarte tiltalte at han og hans nærmeste var enige om at pressen ikke skulle informeres. Men tiltalte forklarte i retten at han hadde bestemt seg for at dersom det skjedde en gang til måtte pressen inn i bildet, for eventuelt å kunne bidra til oppklaring.
Tiltalte forklarte at han oppdaget kniven da han snudde seg for å rygge bilen ut av garasjen. Han undersøkte arket og fikk bekreftet at også dette var dynket i tennvæske. Hvorvidt han tok på kniven kunne tiltalte ikke huske, men i retten utelukket han ikke at han kunne ha vært nær kniven da han skulle rygge. Analyseresultatet viste tiltaltes dna på knivskaftet, for øvrig gav tekniske undersøkelser intet resultat.
Voldsalarm for tiltalte og hans kone ble etablert den 29.04.2009, og tiltalte forklarte at han hadde inspeksjonsrunder flere ganger hver natt. Politiet var også særlig oppmerksom på eventuell aktivitet i området. Tiltalte har forklart at han etter dette parkerte den låste bilen i flomlyset på tunet, men ikke etter et fast mønster.
Tiltalte forklarte i retten at han på denne tiden var svært frustrert over at det ikke ble funnet ut hvem som stod bak. Han var desperat, sov lite og følte seg maktesløs. Overfor politiet kom tiltalte med en rekke teorier om hvem som kunne stå bak, blant annet grunnet i en tanke om at tiltalte i oppveksten ikke hadde hatt tilknytning til et kirkelig/religiøst miljø - at han ikke er av kristenfolket som han forklarte i retten. Tiltalte mente at det bak disse handlingene kunne stå en person som hadde utviklet en forstyrrelse knyttet til religion, og nevnte medsoldater fra Libanon der han hadde vært i begynnelsen av 1990-tallet. Tiltalte fremsatte også en tanke om at misunnelse fra medstudenter på Menighetsfakultetet – fordi han gjennomførte studiet på under normert tid – kunne gi grunnlag for å ville ta ham. De to første trusselbrevene kunne ha årsak i prestemangelen i Nord-Norge. Videre hadde tiltalte en teori om en svensk sykepleierliga, noe som kom frem etter at kona til tiltalte mente hun hadde sett en dame i tunet på prestegården. Tiltalte kjørte da etter en dame han så på veien som viste seg å være en svensk sykepleier som jobbet på aldershjemmet i bygda. Hun nektet overfor tiltalte å ha vært i tunet i prestegården. På direkte spørsmål i retten svarte tiltalte nei på om han opprettholdt disse teoriene som han hadde fremsatt overfor politiet.
Tidligere sokneprest Theis Salvesen ble også nevnt under etterforskningen og tiltalte gikk langt i å antyde at han stod bak ifølge vitnet Kasin. I avhør gikk tiltalte fra dette, og ønsket det ikke protokollert i sin politiforklaring. I retten var tiltalte klar på at han ikke trodde at Salvesen kunne stå bak. I politiavhør 09.06.2009 fremla tiltalte et notat fra sin pc, registrert sist lagret 07.04.2009. Dette notatet referer til en telefonsamtale med Theis Salvesen som i følge tiltalte hadde funnet sted samme dag. Notatet gjengir kort innholdet i samtalen. Blant annet følgende:
”om jeg ikke hadde tenkt å dra nordover snart. Han lurte på om jeg ennå ikke hadde tatt hintet og sa at han godt kunne demonstrere hva han kunne arrangere her oppe om jeg ikke skjønte alvoret”. Theis Salvesen avviste i retten at en slik samtale hadde funnet sted.
På spørsmål opplyste tiltalte at det ikke var noen konkret hendelse knyttet til telefonsamtalen med notatet. Men tiltalte forklarte at det tidligere hadde vært både en begravelse og et bryllup der Theis Salvesen hadde involvert seg uten å avklare dette med tiltalte på forhånd.
Lørdag 06.06.2009 ble tiltaltes voldsalarm utløst. Tiltalte opplyste til lensmann Langeid via voldsalarmen at han hadde kjørt av veien og hadde smerter i hode og nakke. Langeid kom til stedet ved Rotemo etter ca 20 min, og fant da tiltalte liggende på ryggen delvis under bilen og med ett ben inn i bilen. Langeid fikk først ikke kontakt, men pulsen var normal og etter noen minuttet våknet tiltalte. Langeid forklarte at tiltalte mumlet uforståelig, han var blek, virket sløv, hadde snøvlete tale og oppførte seg på en slik måte at han ble siktet for kjøring i påvirket tilstand. Denne siktelsen ble senere frafalt da blodanalyseresultat var negativt. Ifølge Langeid gjentok tiltalte på stedet flere ganger at det var noe feil med bremsene.
Langeid fikk det ikke til å stemme at tiltalte var i en slik tilstand så lenge etter, særlig fordi han oppfattet at tiltalte via voldsalarmen var klar i talen. Verken de relativt små skadene på bilen eller det at tiltalte selv ikke hadde synlige skader bortsett fra et lite skrubbsår og kul midt i pannen skulle tilsi en slik tilstand. Heller ikke var hans reaksjoner typiske for en mulig sjokktilstand. Etter kort tid kom ambulansen, og tiltalte ble kjørt til akuttmottaket i Kristiansand, der han opplyste at han hadde fått et kraftig slag i panna, hadde hodepine og var kvalm. Hjernerystelse ble fastslått.
Tiltalte har forklart at han denne morgenen kjørte alene i bilen til konfirmasjonsgudstjeneste i Bykle. Hele familien skulle i middag etterpå. Kona og de tre barna skulle komme etter i lånt bil. Dette var første gudstjeneste etter knivepisoden, og tiltalte har forklart at han var forberedt på en konfrontasjon ved kirken. Av den grunn hadde han utstyrt seg med en tonfa – et japansk slagvåpen som brukes i kampsport. Tiltalte forklarte til politiet og bekreftet i retten at kjøreturen begynte med at han hørte på musikk og drakk kaffe. Etter å ha kjørt ca 4,8 km - ved brua ved nordre avkjørsel til Homme - registrerte tiltalte at det lyste flere lamper i kontrollpanelet. I retten beskrev han det som ”juletrebelysning” og bekreftet at han så tre lamper som lyste. Tiltalte bestemte seg for å stoppe ved Rotemo, et sted ca 1,5 km lenger fremme. Da kunne han, slik han forklarte det, unngå å stå ved veien slik at noen av de som skulle til kirken kunne se ham. Han holdt ifølge egen forklaring fortsatt rundt 80 km/t frem til like før avkjørselen, men avpasset farten og girte ned da han nærmet seg. Like før avkjørselen – han mente selv at farten var rundt 60 – 70 km/t – forsøkte han å bremse og oppdaget at disse ikke virket. Han fikk panikk, og svingte inn i avkjørselen samtidig som han forsøkte å dra i brekket. Bilen bremset litt slik han registrerte det. Tiltalte mener han hørte at det hvinte i dekkene da han svingte ved avkjørselen. Han forklarte at bilen vinglet fra side til side og at han i denne situasjonen slo seg i hodet. Trailerhengeren som stod parkert innerst på den åpne plassen unngikk han å treffe ved å svinge til høyre Tiltalte forklarte at han husket at han tenkte at ”nå er han etter meg”, og han mente også at han forsøkte å gjemme seg i skogen. I retten forklarte han at han husker lite fra det som skjedde etter at han merket at bremsene sviktet. Tiltalte anmeldte mulig sabotasje av bilen to dager etter.
Undersøkelsen av bilen viste at tilførselslangen til bremsene og den felles tilførselen til ABS systemet og Traction Control var kuttet på tre av hjulene, begge foran og venstre bak.
Retten legger etter bevisførselen til grunn at bilen i en slik tilstand var helt uten bremsekraft. Legges tiltaltes forklaring til grunn må slangene ha vært kuttet før tiltalte kjørte fra prestegården denne morgenen.
Tiltalte har forklart at han ikke merket at bilen var uten bremser før han skulle stoppe ved Rotemo. Da hadde tiltalte i så fall kjørt i ca 6 km uten å ha behov for å bruke bremsene.
Tiltaltes forklaring på dette var at han i forbindelse med at han tok sertifikat for lastebil lærte å kjøre på gir ved å ha fokus langt fremme. Et slikt kjøremønster reduserer i følge tiltalte langt på vei behovet for å bruke bremsene.
Retten legger til grunn at det er mulig å kjøre denne strekningen på en slik måte, men retten oppfatter dette mer som et kontrollert opplegg enn en naturlig måte å kjøre på.
Tiltalte kjørte en veistrekning med oppstart utenfor prestegården, der den ligger i en helning, gjennom tre kryss hvor bebyggelsen rundt begrenser oversikten samt en lengre strekning på riksveien.
Tiltalte har forklart at han i bilens instrumentpanel ved oppstart så at lyset til bremsene – og håndbrekket som er det samme – lyste, men at dette slukket kort etter som normalt. Tiltalte har forklart at han ikke kunne huske at han så noen andre lamper som lyste. Tiltalte så først etter ca 4,8 km at det lyste tre lamper i instrumentpanelet.
Sakkyndige Kalaoja var klar på at når ledningene for ABS systemet og Traction Control var kuttet, må de to indikasjonslampene i kontrollpanelet ha lyst fra bilen startet. Tekniske undersøkelser av bilen viste at bilens system var intakt. Lampen for bremsene ville lyst hvis lite bremsevæske. Undersøkelsen av bilen etter kjøringen viste lavt bremsevæskenivå.
Politioverbetjent Engemyr forklarte at ved normalt bremsevæskenivå vil tanken til bremsevæsken gå tom i løpet av 3 – 4 timer uten kjøring.
Etter bevisførselen kan det ikke trekkes sikre konklusjoner med hensyn til hvor bremsevæske eventuelt har rent ut av bilen. Like etter kjøringen begynte det å regne i Valle, noe som ifølge vitnet Knutsen vil ha innvirkning. Men samtidig er bremsevæske ikke løselig i vann. Det ble foretatt undersøkelser av grusen/sanden på det sted bilen hadde stått utenfor presteboligen. Politispesialist Knutsen fant ikke spor av bremsevæske. Han konkluderte med at det ikke kan utelukkes at det var bremsevæske i grunnen og heller ikke at bremseslangen var kuttet der. Undersøkelser av asfalten i de tre kryssene og det siste strekket før avkjørsel ved Rotemo viste heller ikke her spor etter bremsevæske. Undersøkelsen av bilen viste at det i en av hjulbuene angivelig er spor av bremsevæske som er sprutet.
Retten finner det lite troverdig at han med de tydelige tegnene på at det var noe alvorlig galt med bilen fortsatte i 80 km/t i 1,5 km, særlig sett i lys av det trusselbildet tiltalte har forklart at han var i på den tiden. Noe underlig finner retten også hans forklaring om at han bestemte seg for å stoppe et sted hvor han ikke kunne bli sett av de som var på vei til kirken. Dersom tiltalte var redd noen var etter ham, ville vel nettopp offentlighet kunne beskytte ham. Retten legger til grunn at det langs Rv9 på de 1,5 km er en rekke muligheter for å stoppe.
Tiltalte har forklart at da han forsøkte å bremse like før avkjørselen merket han at bremsene ikke fungerte. Retten legger etter bevisførselen til grunn at det ikke ble funnet spor av bremsevæske i dette området. Tiltalte har forklart at han forsøkte å dra i brekket samtidig som han svingte inn avkjørselen. Han registrerte at bilen bremset litt og at det hvinte i dekkene. Bilen vinglet deretter fra side til side før han i følge sin forklaring klarte å svinge til høyre for trailerhengeren som stod innerst på den nedlagte parkeringsplassen på Rotemo.
Retten legger til grunn at det verken på asfaltdekket på avkjøringsveien til Rotemo, i grusen på den nedlagte parkeringsplassen eller på gresset lenger inne var synlige merker etter denne kjøringen. Kontrollerte forsøk med tiltaltes bil på en rett strekning – med fart på 30, 50 og 80 km/t – ble høyre bakhjul låst og avsatte spor. Slik bilen stod plassert etter kjøringen – og uten spor i bakken – tyder dette ifølge politispesialist Knutsen på en kontrollert/styrt nedbremsing uten låste hjul mens bilen har rullet.
Bevisførselen viser at tiltaltes bil er retningsstabil ved bruk av brekket, men i en sving vil bilen ved bruk av brekket gå mot venstre. Tiltalte har forklart at bilen gikk rett frem før han klarte å svinge mot høyre, men med den farten han har forklart at han holdt ville bilen slik retten vurderer det etter bevisførselen endt sin ferd tidligere, nærmere krysset. Dersom det legges til grunn at farten var høyere en det tiltalte mener han hadde, ville bilen ha skrenset mot venstre.
I bilens bagasjerom ble det funnet en hagesaks som tiltalte erkjente tilhører ham, uten at han kunne gi noen forklaring på hvorfor denne befant seg i bilen. I følge tiltalte skulle den ha ligget i en bøtte bak prestegårdsboligen.
Bremseslangene og de elektriske ledningene ble sjekket med hensyn til dna-spor, med negativt resultat. Politispesialist Knutsen var klar på at snittflatene viste at det ikke var brukt avbitertang. Politioverbetjent Kolstad i Kripos har undersøkt hagesaksen, slangene og ledningene. Begrenset materiale gjorde det vanskelig med tilstrekkelig mange prøveklipp til at det var mulig å trekke sikre konklusjoner. Dette skyldtes ifølge Kolstad også hagesaksens lengde på 4,5 ca som krevde test av hele lengden. Konklusjonen etter begrenset test viste en del likheter mellom klipp med hagesaken og snittflaten på en av ledningene. Formuleringen som er brukt i konklusjonen er at ”det finnes overensstemmelser, men liten grad av spor/detaljrikdom som kan danne grunnlag for å trekke en sikrere konklusjon. Det knytter seg således tvil til resultatet av undersøkelsen”.
Vurderingsgraden som er benyttet er benevnt grad 4 – etter en skala på 1-6 der både 1 og 2 gir et sikkert resultat, men sistnevnte med kun en hypotetisk tvil. Vitnet Kolstad forklarte at det normalt er mulig å oppnå grad 3, under gode forhold kanskje grad 2. Retten legger til grunn at det ikke kan utelukkes at hagesaksen er brukt til å kutte slangene/ledningene.
Dagen etter opplyste tiltalte til politiet at han dagen før kjøringen hadde byttet om to av dekkene på bilen på grunn av slitasje. Retten legger til grunn at slangen til bremsene og den elektriske ledningen ligger bak og like i overkant av hvert av hjulene, og at både slangen og ledningen er tilgjengelige og kan kuttes mens hjulet er fastmontert på bilen.
Politiet har kartlagt miljøet i bygda for mulige gjerningsmenn, og årvåkenheten i nærmiljøet har vært høy.
Retten er etter samlet vurdering av de bevisene som er ført i saken overbevist om at tiltalte selv har foretatt de handlingene han er tiltalt for, uten at retten finner grunn til å gå inn på mulig motiv.
Tiltalte er ikke troverdig slik retten vurderer ham. Han har løyet om og fortiet en rekke opplysninger som gjør hans troverdighet svært lav. Etter knivepisoden løy han til politibetjent Homme om hvem som hadde tipset journalist Lien, en løgn han opprettholdt i politiavhør flere uker senere. Videre fortiet han viktige opplysninger om dekkskift. Også den angivelige telefonsamtalen han skal ha hatt med Theis Salvesen i begynnelsen av april fortiet han overfor politiet, selv etter episoden med kniven i nakkestøtten. Retten viser også til at tiltaltes forklaring om kjøringen som endte på Rotemo på en rekke punkter og samlet sett fremstår som lite troverdig.
Både kniven i nakkestøtten og kutting av bremseslangene er alvorlige straffbare handlinger. Retten kan ikke se at det er holdepunkter for noe som realistisk kan underbygge at noen kunne ha et motiv eller var provosert på en slik måte at en kunne gå til det skritt å utføre slike handlinger. Når det gjelder kutting av bremseslangene, var dette også en handling som kunne fått svært katastrofale følger.
Retten finner det lite sannsynlig at noen andre ville ha utsatt seg for den store oppdagelsesrisikoen det ville medføre å kutte bremseslangene på tre av dekkene på bilen der stod helt åpent i flomlyset på gårdsplassen.
Retten finner det bevist hevet over enhver rimelig tvil at tiltalte forsettlig har forholdt seg slik som beskrevet i tiltalen post a) prinsipalt og post b). Både de objektive og subjektive vilkår for straff er oppfylt, og tiltalte blir å domfelle for to overtredelser av straffeloven § 171 nr 1. Straffutmåling:
Tiltalte er tidligere ikke straffet.
Ved straffutmålingen legger retten i skjerpende retning vekt på at tiltalte ved sine handlinger har forårsaket en tidkrevende etterforskning som har medført store kostnader for det offentlige. Det er videre skjerpende at han har kastet mistankens lys over uskyldige personer.
Retten legger ved straffutmålingen vekt på de allmennpreventive hensyn som er fremtredende i en slik sak.
Saken har vakt stor interesse og har medført mye omtale i pressen knyttet til den omstendighet at tiltalte er prest. Retten finner imidlertid ikke grunn til å vektlegge presseomtalen ved straffutmålingen, idet tiltalte selv har forklart at han i saken brukte pressen så profesjonelt han kunne.
Retten finner at straffen passende kan settes i samsvar med aktors påstand til fengsel i 30 dager som gjøres betinget i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på to år. Videre idømmes han en ubetinget bot på kr 25.000, subsidiært fengsel i 15 dager.
Saksomkostninger:
Det er nedlagt påstand om saksomkostninger.
Ved domfellelse bør tiltalte i hovedregelen ilegges saksomkostninger, jf strprl § 436. Retten finner at tiltalte skal idømmes saksomkostninger, som skjønnsmessig settes til kr 5.000. Dommen er enstemmig.
SLUTNING
I Arne Emil Skare, født 18. april 1974, dømmes for:
2 – to – overtredelser av straffeloven § 171 nr 1 Gjerningstidspunkt: 24.04. og 06.06.2009
Straffen settes til fengsel i 30 – tretti – dager. Fullbyrdelsen av straffen utsettes i medhold av straffeloven §§ 52-54 med en prøvetid på 2 – to – år. Han dømmes videre til en ubetinget bot på 25.000 – tjuefemtusenkroner, subsidiært fengsel i 15 – femten – dager.
Straffutmålingsbestemmelser: straffeloven § 62 første ledd
II Arne Emil Skare, født 18. april 1974, betaler saksomkostninger med kr 5.000 – femtusen.
Retten hevet
Marit Thorvaldsen
Malmfrid Nyborg Homme , Fredrik Langfeldt
Dommen forkynnes for domfelte i samsvar med det som fremkommer av rettsboken.
Kopi av dommen sendes til forsvarer, advokat Sveinung S. Johnsen.