Se grafikk nederst i saken.

OSLO: — De pøser ut medisiner her i Østfold. Mammaer og pappaer som stiller kritiske spørsmål blir idioterklært, sier far til en gutt med diagnosen ADHD i fylket, til Aftenposten .

Han forteller at i klassen til sønnen har tre av de 17 elevene diagnosen.

Ferske tall fra Reseptregisteret viser at Østfold ligger på landstoppen i ADHD-medisinering til barn, sammen med Nordland, Aust-Agder og Hedmark.

I hele Norge fikk 13,4 barn pr. tusen barn medisiner mot ADHD. I Nordland, som ligger aller øverst, fikk 23,4 barn pr. tusen ADHD-medisin, mens i Aust-Agder, som er på andreplass, er tallet 20,8. ## - Lavere terskel

Fagfolk Aftenposten har snakket med, mener spriket tyder på at terskelen for å stille diagnosen er lavere i noen fylker.

Det er nemlig lite som tyder på at barn i Nordland, Aust-Agder, Hedmark og Østfold skal være mer ukonsentrerte, hyperaktive eller impulsive enn barn andre steder i landet.

— Forskjellene viser at dette ikke bare dreier som en rent faglig vurdering, men at diagnosesetting har noe med utredernes subjektive holdninger og verdier å gjøre, sier psykolog og forsker Joar Tranøy.

Han får støtte av overlege Einar Heiervang i Helse Førde. Heiervang står bak den store undersøkelsen Barn i Bergen, hvor man blant annet har sett på utbredelsen av ADHD.

— Det er ikke grunn til å tro at utbredelsen av ADHD er forskjellig fra fylke til fylke, sier han.

Heiervang oppfordrer myndighetene til å se nærmere på hvorfor antallet barn med diagnosen likevel varierer.

Manglende prosedyrer

Selv tror han noe av forklaringen kan være ulike kulturer for å stille diagnosen.

— Noe av forklaringen kan være at utredere har ulikt faglig ståsted og faglig forståelse. Noe kan ligge i manglende utredningsprosedyrer, sier Heiervang.

Han peker på at mange utredere kun baserer seg på spørreskjemaer og observasjoner fra lærere og andre når de stiller diagnosen, i stedet for å foreta grundige intervjuer av barnet og omsorgspersonene.

— Samtidig vet man at slike intervjuer er viktig for å få en pålitelig diagnose, sier Heiervang.

Guruer

I 2004 foretok SINTEF en nasjonal kartlegging av ADHD-tilbudet til barn. Også her ble det avdekket store sprik mellom fylkene. Forsker Helle Wessel Andersson forteller at det fikk forskerne til å stusse.

— Vi konkluderte med at tilgjengeligheten på spesialister var en viktig faktor, sier forskeren.

Også enkeltpersoner som bygger opp fagmiljø i et fylke kan føre til et oppsving i antall barn som får diagnosen. Et eksempel er Østfold. Ingen andre fylker stilte like mange ADHD-diagnoser på barn i 2002. — Mange mente at det skyldtes en privatpraktiserende spesialist som var veldig tilgjengelig og at det derfor gikk raskt å sette diagnosen, sier Andersson.

Den nå pensjonerte legen, Dag Nilsson, reiste rundt i indre Østfold og holdt møter med skoler og foreldre. Selv stilte han diagnosen på 145 barn, ifølge tall fra SINTEF.

Spesialisten forklarer at han var tilknyttet et team som utredet for barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) og PP-tjenesten i kommunene.

— Fikk for mange barn diagnosen?

— Nei, sier Dag Nilsson.

Spesialisten setter det relativt høye antallet barn med ADHD i Østfold i sammenheng med gode fagfolk og god samhandling mellom skole, barnevern, PP-tjeneste og spesialister.

Den sammenhengen trekker overlege Heiervang i Helse Førde i tvil. Han mener spesialister per barn ikke alene kan forklare fylkesforskjellene.

— Psykiatritilbudet til barn og unge er i dag blitt tilnærmet likt over landet, sier han.