«Trick or treat», «fanteri eller godteri», «digg eller deng» eller «knask eller knep», uttrykkene er mange når det kommer til Halloween. En ting er i alle fall sikkert, mandag førstkommende er det årets store høydepunkt for alle som synes det er stas å kle seg ut i uhyggelige kostymer.

— Dette er absolutt den kjekkeste dagen jeg vet om, det er jo bare kjempegøy. Hvem synes ikke det er kjekt å kle seg ut i de mest grusomme kostymer, med blod og gørr, og få gå rundt for å møte andre, sier folklorist Eli Kristine Økland Hausken ved Universitetet i Bergen.

Samlebetegnelse

Ikke alle er like entusiastiske som seniorforskeren fra Bergen. De siste årene har diskusjonen gått høylydt om Halloween har noe i norsk kultur å gjøre, mens andre opplever at husene deres er blitt nedgriset etter å ha takket nei til å gi de besøkende monstrene sukkertøy.

Men hvor kommer egentlig disse monsterene fra?

— Halloween har på mange måter blitt en samlebetegnelse for ulike høsttakkefester, tradisjoner og markeringer som finner sted i månedsskiftet oktober-november, når høsten svinner hen og vinteren setter inn. Det er derfor vanskelig å lete etter noen original. Den tradisjonen vi har skapt her hjemme, har elementer både fra allehelgensdag, fra den keltiske festen Samhain, og de dødes dagfra Mexico, sier Økland Hausken.

De dødes da

Allehelgensdag ble innført av den katolske kirken for å feire ulike helgener, martyrer og trosvitner, mens Keltiske Samhain var en dag preget av glede og død, dagen da den andre siden var nær, ifølge mange fortolkere.

Den sterke dødssymbolikken i amerikansk Halloween-feiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og blod, er inspirert av den katolske allehelgensdagen i Mexico, Los días de los Muertos, «de dødes dag».

— Det var dagen da de døde i familien skulle minnes. For at de døde ikke skulle kjenne dem igjen måtte de kle seg ut, sier folkloristen.

Utskjærte ansikter

De mest kjente Halloweenskapningene i moderne populærkultur er spøkelser, levende beinrangler, svarte katter, hekser, zombier, demoner og røde smådjevler, så vel som litterære figurer som Dracula og Frankenstein. Det er også vanlig å bruke enkelte symboler for høst og grøde i Halloweenfeiringen, særlig gresskar.

— Dette er jo natten hvor grensen mellom levende og døde er litt utydelig, derfor kler man seg ut for å gjøre seg ugjenkjennelig. Den samme funksjonen har disse gresskarlyktene, de skal skremme bort de døde, slik at de ikke tar menneskene over på feil side, sier hun.

I blant annet Irland, men også i Norge, var det tidligere tradisjon for å skjære ut lykter av turnips eller roer. Lyktene ble båret rundt for å skremme vekk onde ånder som var løs denne natten. Etter at irene kom til USA, beholdt de sine gamle tradisjoner, men fant det lettere å skjære ansikter i gresskar.

— Dessuten er gresskarene modne på denne tiden av året, sier hun.

Donald

TV og filmindustrien, og for ikke å glemme Donald Duck får mye av skylden for at Halloween har blitt en del av norsk kultur. Dermed har også næringslivet kastet seg på, for Halloween betyr gode inntekter.

— Jo, det er klart næringslivet lever godt av Halloween, men samtidig, hadde ikke dette truffet folk hadde de heller ikke solgt så godt. Jeg tror folk trenger én dag i året hvor det er lov å være skumle og ekle, som en slags motreaksjon mot hverdagen. Akkurat som det er lov å tulle med hverandre på 1. april, sier Økland Hausken.

Fortsatt har Norge et langt stykke å gå før vi når amerikanske tilstander, skal vi tro folkloristen. Blant annet at vi nordmenn ikke helt har skjønt å begrense oss hva knep angår. Senest fredag denne uken måtte bevæpnet politi rykke ut for å pågripe en mann med lekeautomatvåpen og finlandshette i Oslo på en kafé. Det viste seg at vedkommende deltok på en halloweenfest på stedet.

Andre ganger har folk fått husene sine tilgriset fordi de ikke ønsker besøk av de maskekledte.

— Det har vært en del startvansker, men den generasjonen som vokser opp med Halloween nå tror jeg skjønner at knep ikke er det samme som pøbelstreker, sier hun.

Pakkes inn

Det er heller ikke hva som helst du skal servere når både små og store monstre kommer på døra og rekker hånden ut. Og det har egentlig lite med tradisjon å gjøre.

— Du skal ikke ta imot ting som ikke er innpakket, i USA er det blitt veldig fokus på dette av hygeniske årsaker, sier hun.

For ordens skyld, Halloween feires 31. oktober, selv om mange begynner mye tidligere.

— Du tuller ikke med denne datoen, men i år faller Halloween på mandag. Det betyr at mange sikkert vil ta turen ut på søndag allerede, ettersom mange unger er opptatt med andre gjøremål som trening og andre ting på en mandag kveld, sier Økland Hausken.

Hva med de som ikke ønsker besøk?

— Da er det bare å si at dessverre, jeg har ikke noe å gi. Jeg synes ikke de skal skru av lysene og la være å lukke opp. Samtidig skjønner jeg jo de som ikke ønsker besøk. Dette er ikke noe som er blitt ordentlig innlemmet i vår kultur. Der det er masse barn i nabolaget er derfor greit at foreldrene har en ordning hvor de besøker hverandre, sier hun.

I USA settes gresskar utenfor huset for å signalisere om man er med på dette eller ikke.

— Det er også litt opp til foreldrene å utøve litt skjønn, sier Eli Kristine Økland Hausken.

Mandag kveld åpner de Universitetsmuseet i Bergen til Haloweenfeirng og spøkelsesjakt i et mørklagt museum.