KRISTIANSAND: – Det har vært en stor økning av slam på bunnen de siste 10-15 årene. Prøvene vi har gjort nå, er for å finne ut hvor dette kommer fra, sier havforsker Frithjof Moy ved Norsk Institutt for vannforskning (NIVA) i Grimstad.

I dag offentliggjøres resultatene fra prøvene.

I stedet for frisk tareskog finner forskerne et gråbrunt teppe av slam på havbunnen. Moy tror at slammet kveler tareskogen og hindrer den i å spire opp på ny. Uten nyetablering dør sukkertaren ut.

– Analyser av prøvene som er tatt i høst, viser at dette slammet har to kilder. Omtrent halvparten kommer fra erosjon fra landjorden i Norge. Når jord blir vasket ut med regnvannet, føres det med elver ut i havet, forklarer Moy.

Fra Kontinentet

Den andre kilden til slammet er plante— og dyreplankton som lever i sjøen om sommeren. Når de dør, synker de til bunns og råtner.

På grunn av næringssalter som blir ført med havstrømmene fra Kontinentet, blir algeoppblomstringen ekstra kraftig. Det er en overgjødsling av havet, og man får da en overoppblomstring.

– Vi har funnet kildene til slammet. Nå må vi finne ut om det er leire, sand og mineraler, eller den organiske delen av bunnslammet som hindrer tareskogveksten, sier Moy.

Forskningsarbeidet for å finne ut hva som kveler taren starter over jul.

Komplisert bilde

– Det er et svært komplisert bide, med mange puslespillbiter å få på plass, mener Moy.Han er glad for at forskerne nå får mer kunnskap om tareskogdøden, og synes det er positivt at det er lokale kilder til bunnslammet.

– Kommer hovedbidraget til problemet fra lokale kilder, er det enklere å gjøre noe med det. Det er mye vanskeligere å kontrollere ting som blir ført med havstrømmene, forklarer Moy.

Moy mener at det kan settes inn gode tiltak for å hindre jorderosjon. Blant annet kan beplantning mellom jorder og bekker redusere erosjonen.

– Dette skal vi finne ut av. Jeg har stor tro på at vi kan få vårt skjærgårdsmiljø tilbake. Det skal være mulig å snu den alvorlige utviklingen, håper Moy.

FAKTA

Forskerne har nå startet arbeidet med å finne ut årsakene til den omfattende tareskogdøden langs kysten.

Fædrelandsvennen har flere ganger omtalt at 90 prosent av tareskogen er borte på strekningen Oslo-Kristiansand.

Nye kartlegginger foretatt i høst viste at 50 prosent av tareskogen er borte på strekningen Lista-Bergen.

Tareskogen er levested for fisk og skalldyr, og havforskerne frykter at tareskogdøden skal føre til at artene forsvinner.